Oppkjøringen til Haag 2014 har startet

Publisert: 05.02.2014 - kl.:22.20

Bildet er fra kanalen som går i Meloneras på Gran Canaria

Om ikke treningsleiren forrige uke akkurat var startskuddet, så er jeg ihvertfall igang med oppkjøringen til Haag Halvmaraton 9. mars nå.

To ganger i året kjører jeg hvite uker, gjerne i forkant av viktige løp. For min del handler det ikke bare om å ikke drikke alkohol, men det er mer å fokusere på gode vaner. Det betyr at jeg er mer nøye med hva jeg spiser, jeg sørger for å være i seng til vettug tid og å trene fornuftig. Ved å være mer bevisst på det i denne perioden så håper jeg at det ikke sklir så mye ut i mellom.

Det hele ender da med en formtopp, og forhåpentligvis et kjempeløp! Jeg synes det gir meg et skikkelig kick både fysisk og mentalt!

Så nå er jeg i gang med 5 hvite uker, og da er det hårete målet å løpe sub 1:25 i Haag. Det blir spennende..

Time will show!

Snart er løpecampen over for i år

Publisert: 31.01.2014 - kl.:17.01

Espen og Trond tar en pust i bakken

Det er siste dag her på Gran Canaria. I morgen er det hjem til kulde og sne. Da er det jo passende å forsøke å oppsummere litt.

Jeg har løpt ca. 100 kilometer her nede. Det er akkurat halvparten av hva jeg løp i fjor, men likevel omtrent det jeg hadde forventet i år. Vi hadde vel, i år igjen, egentlig sett for oss flere løpeutflukter enn bare den ene til Puerto Mogan. Men det er jo så fint å løpe rett ut fra hotellet. Her i nærområdet kan man løpe både på asfalt, grus og sand. Det er relativt flatt også.

Min egen innsats i Gran Canaria Halvmaraton var skuffende. Jeg gikk veldig tom for damp etter bare 5K, så derfra og inn var det bare en blytung joggetur. 1:39:10 var langt unna både pers og forventninger forøvrig. Forhåpentligvis går det bedre i neste løp i Haag 9. mars. Trond derimot ble beste nordmann på 54. plass totalt, med tiden 1:22:45. Det var et godt stykke unna hans pers, men det viser jo at han har klart å bevare endel form gjennom vinteren. Espen var syk og brøt.

Været har vært veldig bra. Temperaturen har ligget på 21-22 grader hver dag. De to første dagene var det litt vind midt på dagen, og vi har også hatt to ettermiddager ned noe skyer. Ellers har det vært blå himmel. Og ja, jeg har blitt solbrent.

Stedet vi bor på heter Cay Beach og ligger i Meloneras. Her har man egentlig alt man trenger, og det finnes vel de som snaut nok setter foten utenfor resorten. Hvis man gjør det er det bare 300m ned til sjøen og strandpromenaden. I år har internett fungert greit, men det er ikke lett å laste OPP ting. Da går det så tregt innimellom at det timer ut.

Jeg har brukt bassenget her mer i år. Det største bassenget her er 25 meter så det er lett å få svømt de vanlige tusingene. Temperaturen i bassenget er nok noe lavere enn det jeg er vant til, men fortsatt behagelig.

Vi har vel spist på akkurat de samme spisestedene som i fjor, med flest besøk på Ciao Ciao og Grand Italia. God mat begge steder. Hvis man ikke ønsker lokal industripils (Tropical) så er det stort sett hveteøl man får servert, enten Paulaner eller Erdinger. For min del har det da gått i Erdinger Dunkel.

Programmet her nede har ellers vært veldig uformelt. Vi har møttes til felles løpeøkter om morgenen, og stort sett har det vært samlet lunch og middag. Noen har hengt ute og sett fotball, andre har tatt tidlig kveld. Veldig greit at alle kan gjøre det de har mest lyst til.

Så oppsummert så har det vært en fin tur i år også. Det er slett ikke usannsynlig at samme gjengen reiser ned neste år også. Det vil tiden vise.

Løpecamp på Gran Canaria 2014

Publisert: 28.01.2014 - kl.:15.45

Espen og Trond i fjellene ovenfor Puerto Mogan

I år igjen er vi en gjeng som har reist til Gran Canaria for å løpe en ukes tid. Dette er andre gang for min del.

I år som i fjor så startet vi med å løpe Gran Canaria Halvmaraton. Det var nok flere enn jeg som var spent på hvordan det skulle gå, for alle vi som skulle delta har vært realt forkjølet de siste ukene. Og for å oppsummere kort, Trond ble beste nordmann på 54. plass med tiden 1:22:45. Jeg skjønte underveis at dette ikke funket og tok det derfor som en joggetur. Kom i mål på 1:39:10, eller ca. 12 minutter bak pers. Espen skjønte allerede etter 1K at dette ikke var lurt og brøt derfor ved 8K omtrent. Så for noen var dette stas, men egentlig var det bare et løp å glemme så fort som mulig.

Vi har hatt flaks med været. Så langt har det vært 21-22 grader i skyggen og blå himmel. Jeg har selvfølgelig klart å bli solbrent. Sånn er det, man glemmer jo så fort..

Ifjor ble denne løpecampen en monsteruke med 200K på 6 dager. Sånn blir det ikke i år. Jeg har tenkt som så at det holder med ca. 20K per dag, enten på én eller to økter. Og så har jeg også planlagt en hviledag. Den kommer i morgen (onsdag). Det er viktig å ikke overdrive med tanke på den belastningsskaden jeg forsøker å bli kvitt.

Espen har vel tenkt å løpe omtrent det samme som jeg, mens Trond nok sikter seg inn på ca. 200K. Det er bare 3 av oss som skal løpe “mye”, mens de 3 andre legger opp til en tur annenhver dag eller så.

Vi har leid bil så vi kommer oss litt rundt også. I dag var vi tidlig oppe og dro til Puerto Mogan. Der løp vi opp i fjellene. Underlaget var en blanding av grusvei og sti. Det startet med 8K motbakke, så det var tungt nok. Heldigvis løp vi mye i skyggen så temperaturen var grei. Etterpå spiste vi lunch nede i byen der.

Gran Canaria er veldig godt egnet for løping. Det er massevis av strandpromenader, parker og fjell rundt. Her på hotellet er det også en kar fra SK Rye (de er jo overalt!) som sykler. Massevis av syklister her.

Det er også flere basseng her på resorten, så da blir det også litt svømming. I morgen, på hviledagen, har jeg planer om å få tatt noen lengder i bassenget.

Ikke helt over kneika enda

Publisert: 20.01.2014 - kl.:22.35

I mangel av et egnet bilde ble det en katt. Den heter Plouf og er restaurantkatt på L’Atelier i Haut de Cagnes

Belastningsskader er no’ drit! Jeg har jo vært plaget en god stund med lysken, og det ser ut som om det skal vare en god stund til. Helt konkret fikk jeg i sommer påvist “margødem i ramus superior av os pubis på begge sider”, eller mer klar tale: en stressrespons i bekkenbenet. I utgangspunktet var det mest utbredt på høyre side, men har nå flyttet seg over til venstre. Det fester mye muskler i bekkenet og området rundt, og disse haler og drar og er med på å stresse benet. Samtidig er det en slags betennelse her som også påvirker musklene rundt, og som gjør at jeg til stadighet føler at jeg er støl i magen, især etter trening. Kjipt, men sånn er det bare.

Heldigvis er dette noe som går seg til. Problemet er at det tar tid, og utfordringen er at man helst bør unngå enhver aktivitet som stresser dette. Det er lettere sagt enn gjort. Manuellterapeuten jeg har brukt på NIMI har heldigvis forståelse for at det er vanskelig å sitte i ro i seks måneder, men har derfor gjort det klart at jeg må være flinkere til å lytte til kroppen. Er jeg det, så vil dette gå over med tid og stunder. Men antagelig ikke på denne siden av sommeren.

Så, da blir det jo spennende fremover. Konkurransesesongen er jo straks i gang, først ut er Gran Canaria Maraton nå på søndag. Jeg har null ambisjoner, så det kan jo bare bli en opptur. Det løpet er også starten på årets treningsleir, tilsvarende den treningsleiren jeg var på i fjor. Det er stort sett samme gjeng, men i år blir det kanskje ikke 200K på 6 dager..

Men for å oppsummere: jeg kan løpe så lenge jeg lytter til kroppen. Hvis vondtene forverres, eller resultatene blir markant dårligere, så har jeg tøyd strikken for langt. Ellers får jeg være flink til å trene alternativt, og å prioritere kvalitetsøktene fremfor mengde. I hverfall foreløpig.

Tusinger på Bislett

Publisert: 11.01.2014 - kl.:15.50

I dag var det en av disse såkalte “sosiale” øktene på Bislett som sto for tur. Planen var 21×1000m med 1 minutt pause i mellom. Det er vel tredje året på rad at denne arrangeres. I fjor var det jo full krise for min del, for da hadde jeg pådratt meg en lyskestrekk som gjorde at jeg måtte hoppe av etter bare tre drag, I år gikk det noe bedre.

Planen var å løpe alle tusingene i 4:00-4:10 per kilometer, åpne forsiktig og heller øke etterhvert. Jeg åpnet riktignok forsiktig, men hadde ikke overskudd til å øke all verdens i dag. Når det i tillegg begynte å stikke litt i mage/lysk så pyset jeg ut etter bare 12 drag.

Uansett, det var vel snaue 20 stk som stilte opp og løp i dag. De raskeste var vel ned mot 3:30, så det var absolutt noen friskuser der.

Jeg fikk snakket litt med Vemund og Kim har slitt med noe av samme type skade som jeg gjør. Det er alltid trøst i felles skjebne! Fra å ha smerter som er lokalisert mest på høyre side så har vondtene flyttet seg mer til venstre side. Jeg tror det bare er muskulært, men det kan være belastning i bekkenebenet der også. Har fått oppfordring fra manuellterapeuten på NIMI og å ta det litt rolig en tid fremover. Så da gjør jeg vel det.

Jeg tok noen flere bilder fra dagens økt, du kan se dem på Flickr

Oppsummering av løpeåret 2013

Publisert: 01.01.2014 - kl.:18.01

Januar
Jeg hadde store forhåpninger til løpeåret 2013. Jeg var påmeldt både Boston Maraton og Chicago Maraton, og formen var god. Selv en liten lyskestrekk på årets første kvalitetsøkt la ikke noen demper på optimismen selv om det ble noen rolige uker. I slutten av januar var vi en gjeng som dro på treningsleir til Gran Canaria. Det var en fin tur. Jeg løp 343 kilometer denne måneden.

Februar
Denne måneden satte jeg månedsrekord med 438 kilometer. Espen og jeg gjennomførte Gratiskilometer 2 med 32 deltagere! I slutten av måneden kjøpte jeg ny pulsklokke, en Garmin XT910

Mars
Måneden begynte med at jeg avsluttet monsteruken, 181 kilometer på en uke! Høydepunktet denne måneden var nok halvmaraton i Haag hvor jeg satte ny pers, 1:27:18. Jeg rakk også en liten tur til Syd-Frankrike hvor jeg fikk løpt i kort/kort mellom Cagnes sur-Mer og Nice. Det ble 363 kilometer denne måneden.

April
Jeg løp Drammen Påskemaraton (halv) på 1:27:55, men uten tvil er det jo Boston Maraton jeg husker best fra denne måneden. Jeg hadde gledet meg veldig til dette løpet, og turen, men det ble jo ikke helt som ventet. Jeg skrev en racerapport derfra
I tillegg til dette så begynte lyskestrekken som hadde murret siden januar virkelig å lage trøbbel. En ugrei måned. Jeg sto over Sentrumsløpet som jeg var påmeldt. Totalt løp jeg bare 164 kilometer denne måneden.

Mai
Selv med vond lysk så ble jeg med på Gratiskilometer V fra Stryken til Hammeren. Det var ikke så lurt, for smertene i lysken gjorde at jeg måtte stå over Holmenkollstafetten (jeg skulle løpe hele greia alene). Den absolutte nedturen denne måneden var Gøteborgsvarvet. I etterpåklokskapens lys er det enkelt å se at jeg ikke burde startet, og at jeg definitivt burde brutt da det murret som verst etter bare noen få kilometer. Men neida, så smart var jeg dessverre ikke. Totalt løp jeg 99 kilometer denne måneden.

Juni
Fordi jeg ikke kunne løpe, og det heller ikke så lyst ut på kort sikt for løping, så kjøpte jeg en sykkel. På det tidspunktet bodde vi midlertidig ute hos mine svigerforeldre fordi vi holdt på å totalrenovere vår egen leilighet. Det ble mye sykling utover mot Ski og Ås. Totalt ble det 630 kilometer på sykkel.

Juli
Etter å ha hvilt fra løpingen i seks uker og fått behandling hos både massør og kiropraktor uten å bli bedre var det på tide å ta grep. Jeg fikk time på NIMI. De sendte meg videre til MR, og i brevet fra radiologen sto det bl.a. “stressrespons i os pubis”. Problemet mitt var altså ikke lyskestrekk, men en stressfraktur i bekkenet. Greit å vite. Jeg fikk et treningsprogram hos NIMI som skulle hjelpe meg med å styrke svak kjernemuskulatur. Totalt syklet jeg 470 kilometer og løp null!

August
Den 10. august løp jeg en runde i Røde Huset Backyard Ultra før jeg satte meg til og se på de andre. Det var godt å være i gang igjen med løpingen! Jeg løp totalt 69 kilometer fordelt på 10 turer, og totalt ble det 497 kilometer på sykkel. Jeg hadde forøvrig et realt tryn på sykkelen dene måneden. Har faktisk fortsatt merker på både hofte og kne, 4 måneder etterpå!

September
En stille og rolig måned. Jeg skjønte at jeg ikke ville komme i form til Chicago Maraton, og det var egentlig en lettelse å ta avgjørelsen om at jeg ikke kom til stille der. Jeg deltok på min første trening med SKV siden mars. Totalt løp jeg 205 kilometer og syklet 347 kilometer.

Oktober
Hytteplanmila var helt klart en opptur Jeg var veldig godt fornøyd med å løpe på 41:35, og det uten vondt! Jeg begynte å ane håp om kanskje å kunne delta på Jessheim Vintermaraton (halv). Jeg gikk fortsatt til behandling hos NIMI. Det var ellers en rolig måned med bare 164 kilometer løping og 96 kilometer på sykkel. Klossene og bremseskiven bak på sykkelen ble byttet på garantien fordi de var utslitt!

November
Denne måneden startet med en topptur til Nesaksla i Åndalsnes. Kroppen min tålte visst ikke den belastningen, for lysken ble plutselig mye verre igjen. Jessheim Vintermaraton ble skrinlagt, og jeg tok sesongpause. Mye rolig løping gjorde at det ble totalt 185 kilometer.

Desember
Egentlig en god måned. Formen ble jevnt bedre og jeg var flink til å legge inn hviledager. Relativt høye temperaturer og lite snø gjorde at det var greit å løpe ute. Totalt ble det 306 kilometer.

Oppsummert
Jeg har smertelig erfart at det er viktig å lytte på kroppen. Fremgangen jeg hadde tidlig på året gjorde at jeg ble revet med og økte treningsbelastningen i stedet for å la kroppen restituere. Det er også viktig å variere både treningsform og underlag. En sterk kjernemuskulatur kan være med å forbygge skader, så styrketreningen bør man ikke skulke unna.

Desember måned

Publisert: 11.12.2013 - kl.:21.45

Et utvalg av årets juleøl. Fra polet, selvfølgelig.

Desember måned er egentlig litt unntakstilstand. Kalenderen er fylt av utenomsportslige aktiviteter, og det gjør det vanskeligere å følge både treningsplaner og andre planer. Strengt tatt et luksusproblem.

Jeg hadde sesongpause i november, og etter planen skulle jeg starte oppkjøringen til 2014 nå 1. desember. Egentlig burde jeg visst bedre, for det skjer som sagt mye i desember. Alt juleølet på polet skal smakes på (kanskje ikke alt), det er sosiale greier med venner og bekjente, og det skal spises både pinnekjøtt og medisterkaker allerede mange uker før jul. Og drikkes akevitt.

Jeg hadde jo håpet jeg skulle være skadefri, men jeg er ikke helt i mål enda. Så da er det heller ikke så farlig at jeg ikke rekker alle planlagte treninger. Kroppen har fortsatt godt av at jeg tar det litt rolig. Men, jeg har kommet inn i en god stim med å løpe frem og tilbake til jobb, så det blir jo noen kilometer hver uke. Det har også blitt etpar kvalitetsøkter inne på Bislett også, så alt i alt er det ikke så verst.

I 2014 skal jeg fokusere på å trene smart. Det blir nok noe mindre mengde, men mer fokus på kvalitet. Hver økt skal ha et formål. Men det viktigste er likevel å ha det gøy. Og å bli skadefri, og å holde seg skadefri.

I mellomtiden får jeg fortsette å jobbe meg gjennom smakingen av juleøl.. :)

Litt om treningen min fremover

Publisert: 29.11.2013 - kl.:15.52

Man kan leie en Trabant og kjøre selv på sightseeing i Berlin

I helgen var jeg en liten tur i Berlin. Der var det surt og kaldt. Neste gang jeg drar til Berlin er det for å løpe Berlin Marathon den 28. september neste år. Det gleder jeg meg til!

Nå er det fortsatt sesongpause, men fra 1. desember starter oppkjøringen mot neste sesong. Første løp blir Gran Canaria Halvmaraton 26. januar.

Jeg har dessverre ikke blitt helt kvitt skaden enda, så det setter noen føringer for treningen fremover. Det som skaper minst problemer og ubehag er å løpe omtrent i terskelfart, så det kommer nok til å bli en del av det fremover. De to siste ukene har jeg hatt to 5K tempoøkter inne på Bislett som har gått ganske bra, den første i 4:00-tempo og den andre i 4:06. Planen er å øke distansen, og forhåpentligvis føle at det etterhvert går lettere. For nå var det litt tungt :)

Det kommer ikke til å bli så mye mengde, jeg tipper ca. 60-80K i uken. Jeg skal bli enda flinkere til å trene kjernemuskulatur, og så håper jeg å komme i gang igjen med svømmingen. Hvis det kommer nok snø så blir det vel litt skigåing også.

Det aller viktigste er at jeg skal lytte til kroppen og prøve å bli helt skadefri, og deretter unngå å pådra meg nye skader!

Det går opp og ned

Publisert: 14.11.2013 - kl.:22.28

Mobilbilde av skjermen med eposten jeg fikk. Telefonen min liker ikke å ta sånne bilder..

For en iherdig mosjonist går det av og til litt i bølger. De siste 14 dagene har jeg vært plaget litt ekstra av lyskeskaden, men i dag fikk jeg en fin opptur. Jeg har fått plass i Berlin Maraton 2014! I år var det jo rent lotteri på om man fikk plass eller ei, og jeg fikk tildelt plass i andre runde! Nervepirrende venting!

Men da er det bare å begynne å sikte seg inn mot sub 3:00. Løpet går 28. september, og i skrivende stund er det jo bare 45 uker igjen, så da er det bare å komme i gang med treningen.

Selv om Berlin kanskje blir hovedmålet neste år, så har jeg jo flere mål neste år. Det er bare å legge seg i selen.

Sesongpause

Publisert: 06.11.2013 - kl.:20.57

Anders, med høydeskrekk!, er i ferd med å utfordre seg selv

Jeg hadde egentlig planer om å løpe noen fler løp i høst, men jeg skjønner nå at jeg ikke kommer i form, så da blir det sesongpause. Ferdig snakka!

Det gikk veldig bra da jeg løp Hytteplanmila for noen uker siden, så derfor var jeg optimistisk med tanke på å løpe halvmaraton på Jessheim den 17. november.

I helgen var jeg på tur med jobben til Åndalsnes. Vi hadde flaks med været, så noen gikk Romsdalseggen mens andre nøyde seg med å klatre 688 meter opp til Nesaksla på 715 moh. Jeg gikk litt lengre og endte på 1013 moh.

Nesaksla Rett Opp er forøvrig et ganske friskt motbakkeløp. Det er 688 høydemeter på en 2K lang løype, det gir stigning på 34%! Løyperekorden for herrer innehas av Jon Tvedt med 21:16, mens Karoline Bjerkeli Grøvdal har rekorden for damer med 25:54!

Jeg brukte nok noe lenger tid opp, men all klatringen var litt i overkant for hofta. Så nå blir det bare rolig trening fremover, og defintivt ikke flere løp før neste år. Første løp på programmet er Gran Canaria Halvmaraton i slutten av januar.