Hytteplanmila unnagjort, nå er det sesongpause

Publisert: 19.10.2014 - kl.:14.14

I går løp jeg Hytteplanmila. Det ble ny personlig rekord med 5 sekunder. Jeg løp i mål på tiden 40:38. Egentlig hadde jeg håpet på å komme meg under den magiske 40-grensen, men så god var jeg altså ikke igår.

Selve løpet gikk ganske greit. Jeg holdt følge med 40-ballongen og passerte 5K på 19:45. Ballongføreren hadde varslet at kilometertidene ville variere litt de første fem fordi det er der løypa er mest kupert. Men så klarte han å kløne det veldig til. Langsmed Steinssletta klarte han å trå feil og endte på hodet godt nede i grøften! Vi andre fortsatte selvfølgelig bare å løpe. Etterhvert kom han bakfra i et sykt tempo i et forsøk på å ta igjen det tapte. Da var han vanskelig å følge, så jeg måtte dessverre gi slipp.

Nå er jo første femmer’n raskere enn andre (synes jeg) og jeg ser at tempoet sank betraktelig. Det var stor forskjell på de to halvdelene med 3:57 og 4:09 per km. På oppløpet hørte jeg plutselig en stemme bak meg. “Å kom igjen nå, Christopher!”. Det var Janicke som peppet meg opp siste kneiken. Det var det dyttet jeg trengte for å spurte nok til at det ble ny personlig rekord. I fjor slo hun meg, i år klarte jeg såvidt å slå henne.

Janicke er forresten helt rå! Med både Berlin og Chicago friskt i beina perset hun likevel med 45 sekunder og løp inn på 40:43. Imponerende!

Her oppdager jeg Janicke hakk i hæl. Foto: Espen Ringom

Hytteplanmila er mer enn en rask løype. Det er vel også det løpet man treffer fleste kjentfolk også. Arrangøren sørger for gratis kaffe og Baker Narum serverer boller. En lokal bonde stiller jordet sitt til disposisjon, så det er null problem med parkering. I år hadde de 10-årsjubileum også, og det ble deltagerrekord med 1502 personer. Jeg tror de fleste løperene jeg kjenner har dette på løpskalenderen hvert år. Det er et veldig bra arrangement.

Men nå etter Hytteplanmila er det ihvertfall sesongpause for min del. Det er jo noen flere løp å delta i, men det klaffer ikke helt med øvrige planer. Nå blir det mindre løping på tid, og mere run4fun i tiden fremover. Det blir helt sikkert endel alternativ trening, så det er ikke sikkert at den totale mengden går så veldig mye ned. Vi får se.

Berlin ble en real opptur

Publisert: 30.09.2014 - kl.:21.27

Passering rett før 20K. Glad og fornøyd fordi jeg straks skal hive innpå en gel! Foto: Turid Grøtli Aalholm

I forkant av Berlin Maraton hadde jeg moderate ambisjoner. Jeg synes ikke oppkjøringen min med alle skadene var optimal, så målet var å ha en god løpsopplevelse uten unødvendige vondter.

Vi var ganske mange kjente nedover som skulle løpe, så før start møttes vi en diger gjeng i resepsjonen på hotellet. I samlet flokk beveget vi oss i retning startområdet da Espen spurte høyt: Har alle husket chip’en? Og nei, det var én person som hadde glemt å tre den inn på skolissen! Jeg småbannet litt da jeg måtte snu og løpe tilbake. Dermed kokte det helt vekk det å få tatt “lagbilde” før start. Jaja, sånt skjer.

Det var litt styr å finne frem til rett plass i startområdet. Man var plassert i startgrupper etter hva man selv hadde oppgitt som personlig rekord. Jeg havnet i startgruppe D. Den var for de med bestetid mellom 3:00 og 3:15.

Løpet begynner med 2.5K rett frem så man sliter ikke altfor mye med møljeløping. Det merkes først når man svinger av Unter den Linden og løypa smalner inn. Men, fordi de fleste rundt var på samme nivå ble det egentlig ikke så mye styr. Tempoet i feltet ble ganske kjapt etablert på ca. 4:25. Planen min var egentlig å løpe litt saktere, men dette føltes helt greit.

Heldigvis fortsatte det å føles greit. Jeg var lite opptatt av klokken og mer fokusert på å lytte til kroppen. Løypa er veldig flat, og vi hadde både vindstille og fin temperatur. Store deler av løypa er det også mulig å løpe i skyggen. Det var med andre ord supre forhold.

I motsetning til hva jeg har gjort tidligere var jeg denne gangen nøye på å drikke på hver drikkestasjon. Fra 15K spiste jeg også en gel for hver femte kilometer. Det er forøvrig en litt sær greie på løp i Tyskland. De serverer nemlig lunken te på drikkestasjonene. Først vann, så sportsdrikk, og så får man te med sukker. Snodig.

Det gikk veldig lett unna, transportetappen frem til 30K gikk kjapt unna. Ved ca. 36K begynte jeg å kjenne det i lårene, og ved 38K stivnet jeg litt til. Da var det så kort igjen at det bare var å bite tennene sammen og få det overstått!

På oppløpet hadde jeg faktisk krefter nok til å gi på litt, og jeg passerte en hel del de siste 200 metrene. Det var utrolig deilig å passere målstreken og se at det faktisk, og veldig uventet, holdt til ny pers! 3:09:11 er en forbedring på 33 sekunder fra samme løpet i 2012. Og det beste av alt, ingen vondter!

I målområdet traff jeg flere andre som også hadde satt personlig rekord, så det er ikke tvil om at det var bra løpeforhold den dagen. De to beste herrene løp jo også raskere enn verdensrekorden som ble satt året før!

Berlin Maraton er helt klart min favoritt blant de maratonene jeg har løpt. Flott arrangement og lynkjapp løype. Det står publikum og heier langs hele løypa og det er tipptopp stemning.

Jeg hadde egentlig tenkt å ikke løpe noe maraton neste år, men nå spørs det om det ikke blir et likevel.. vi får se :)

Nedtrapping før Berlin

Publisert: 24.09.2014 - kl.:13.09

Nå er det ikke mange dagene igjen til Berlin Maraton, og da er det jo vanlig å trappe ned litt på treningen. Fordi jeg har vært skadet gjennom sommeren har jeg ikke trent så mye som planlagt. Derfor er det heller ikke så mye mengde å trappe ned på, men litt mindre trening har det blitt.

Heldigvis har jeg fått trent ganske normalt de siste seks ukene. Selv om det ikke blir PB i Berlin, så satser jeg på en god løpsopplevelse med det grunnlaget jeg har.

En viktig greie (for meg) i maraton er å ha med noen gels i lommen. Det som funker best for meg er Squeezy. De (også) smaker kjetting, men de er lette å få i seg. Folieposer gjør også at de ikke gnager når man har de stæsjet rundt på kroppen. Jeg spiser en hver femte kilometer fra 15K og inn. Først tre vanlige, og så tre med koffein.

Vi er en ganske stor gjeng som reiser nedover i år, så jeg håper det blir tilsvarende lystig på banketten etterpå. Jeg gleder meg nesten mest til den.. :)

First we take Drammen, then we take Berlin!

Publisert: 07.09.2014 - kl.:21.05

I dag løp jeg Drammen Halvmaraton. Tiden var et stykke fra pers, men grei nok. Jeg endte på 1:31:15. Men, det viktigste er at jeg løp uten vondter!

Jeg har jo hatt et mål om å løpe Berlin Maraton 28. september. En forutsetning for å gjøre det var jo at jeg ble kvitt skadene mine. Etter ferien, med mye smerter i hofte og bak, tok jeg kontakt med Muskelklinikken. En grundig utredning der av Finn-Tore påviste irriterte slimposer i området Trocanter minor. Det er de som har murret og gjort at løpingen er vært av og på hele sommeren. Jeg hadde også noen timer med en PT og fikk satt opp et program som skulle styrke musklene i lår, bak og hofte.

Hva som var den utløsende faktoren er jeg usikker på, men i løpet av veldig kort tid forsvant smertene i hoften. De siste 5 ukene har jeg kunnet løpe nesten som før jeg ble skadet. Jeg har bevisst holdt igjen litt, men nå begynner jeg å tro at jeg snart er tilbake i godt gammelt spor!

Fordi jeg i dag løp i Drammen uten smerter så blir det også tur til Berlin! Jeg har ikke troen på hverken sub 3 eller PB, så jeg sikter meg inn på å gjøre et godt løp og fullføre på under 3:30.

Det viktigste er uansett at jeg igjen kan kose meg med løping uten at det gjør vondt!

Opp eller ned?

Publisert: 03.07.2014 - kl.:19.23

Et sjøfly ved Oksenøya. Går det opp eller ned?

I forrige innlegg var jeg ganske så optimistisk med tanke på å bli skadefri, og å komme i gang med oppkjøringen til Berlin Maraton. Men så har det ikke gått helt som planlagt. Det er noe muskulært i høyre hofte som gjør vondt når jeg løper. Det sier seg selv at det er ganske kvialt å løpe når annethvert steg gjør vondt.

Denne uken har jeg fått behandling hver eneste dag. Håpet er at det, sammen med nok en uke hvile, skal gjøre at jeg så smått kan løpe igjen. Det er nok bedre å ta en litt lang pause enn stadig å irritere vondtene ved å sette igang for tidlig. Det er kanskje årsaken til at jeg ikke har blitt bra enda.

Tålmodigheten begynner å bli tynnslitt, men sånn er det. Jeg har planer om å løpe i mange år enda, så da får jeg heller tåle at også denne sesongen blir under pari. Om jeg ikke klarer sub 3 i Berlin (forutsatt at jeg starter) så skal jeg ihvertfall klare sub 40 på Hytteplanmila!

Nå begynner det å løsne

Publisert: 25.06.2014 - kl.:22.14

Google leker seg med bildene jeg tar… Er ellers ikke relevant for innlegget forøvrig :)

Det har vært mye skriverier om skader på denne bloggen, men nå har jeg håp om at det begynner å løsne. Det er fortsatt litt smårusk, men det virker muskulært. Og det jeg har lært siste året er at alt som ikke er bein, det blir bra.

Nå har jeg begynt oppkjøringen til Berlin Maraton. I skrivende stund er det 13 uker igjen. Til forskjell fra tidligere oppkjøringer så har jeg tenkt å bruke sykkel på endel av øktene. Jeg trenger helt klart å få inn mengde i beina, men noe langkjøring kan skje på sykkelen. Tanken er selvfølgelig å ikke overbelaste.

I dag kjørte jeg en maratonspesifikk økt på Sognsvann rundt medsols. Det ble tre runder i 4:23-fart. Skal jeg klare å nå målet mitt på sub 3 timer må jeg løpe fortere, men det er en god start.

Foruten løping og sykling så blir det nok litt svømming også. Ankelen er nesten bra etter overtråkket i begynnelsen av mai, så da er det ikke lenger så vondt å sparke fra når jeg svømmer.

Så da er det bare å håpe på en god sommer og at det verste av skader er et tilbakelagt stadie.

Karlstad - 70% fornøyd

Publisert: 14.06.2014 - kl.:22.04

Det har blitt en stund siden siste blogginnlegget nå, men sånn blir det innimellom.

I dag var det Karlstad Stadslopp som sto på timeplanen. Det har vært litt kronglete oppkjøring med både overtråkk og noen hittil uidentifiserte muskelplager bak i høyre skinke. Men, sånn er det bare.

Det var mye kjentfolk som skulle løpe. Jeg hadde tatt turen med Espen og Anders. Dette var tredje gang jeg var nedover, men i fjor var jeg der bare som fotograf. Været var sånn passe, ca. 20 grader og ganske kraftig vind fra nord.

Jeg startet i pulje 1 og stilte meg opp bak 40-ballongen. De to første kilometrene løp han for fort, hhv. 3:52 og 3:55, men så jevnet det seg ut. Han slapp ballongen rett før 4K og da ble han vanskelig å følge.

Jeg lå greit an ved 5K med ca. 12 sekunder “i banken”. Ved 7K var dette redusert til minus 4 sekunder, og derfra og inn raknet det helt. Jeg har ikke helt klart for meg hvorfor, men det var nok en kombinasjon av vondt i vilja, motvind og det at jeg ble liggende litt alene. Jeg klarte heller ikke å følge de som kom bakfra.

Ved 9K så jeg at jeg i beste fall kunne klare 41 minutter, og da gikk piffen ut av meg.

Jeg løp i hvertfall 70% av løpet som planlagt, så det må jeg være fornøyd med. Jeg vet jo at utholdenheten min ikke er på topp etter et år med skader, men det kommer seg. Nå er det fokus på Berlin Maraton og all trening rettes inn mot det. Det skal bli stas!

Forresten, i dag testet jeg startnummermagneter fra løpeskjørt.no som virkelig var helt supre! Ingen grunn til å stikke hull på løpetrøyer med sikkerhetsnåler lenger. Anbefales varmt!

Kan man få nok sko?

Publisert: 12.05.2014 - kl.:21.59

Disse ubrukte skoene lå stablet vekk i skuffer og skap…

De fleste løperne jeg kjenner har en del sko i rotasjon. Ofte er det også sånn at hvis man finner en favorittsko, så hamstrer man. For min del er det Adidas Adios 1 som er det gjeveste. Etter at den modellen gikk ut av sortimentet har jeg hamstret hver gang jeg har kommet over et par.

Jeg pleier å kaste skoene når de har gått 1000 kilometer. Da er de passe slitt, og som oftest begynner et å bli hull i meshen. Konkurransesko pleier jeg å “nedgradere” til treningssko etter 500 kilometer.

Etter å ha ryddet i skohyllen har jeg nå følgende sko i rotasjon: Adios 1, Adios 2, Energy Boost, Feather 2 og Mana 7. Samtlige sko er Adidas.

I dag tenkte jeg på at jeg kanskje burde løpe litt mer sti og terreng fremover, og mente at jeg på ett eller annet tidspunkt hadde kjøpt et par Salomon Speedcross 3. En gjennomgang av skuffer og skap avdekket alle skoene på bildet (og noen til!). Så klar til å roteres inn har jeg da 3 par Adios 1, 1 par Adios 2, 1 par Adios Boost, 1 par Energy Boost og 1 par Feather 2. Av sko som ikke er Adidas har jeg: 1 par Salomon Speedcross 3, 1 par Mizuno Wave Rider 15 og 1 par New Balance RC1400.

Ja, hjemme hos oss er det jeg som breier meg i skohyllen. Jeg har 15 par løpesko. Og noen piggsko til vinterbruk. Men spørsmålet er, har jeg nok sko?

Schjongs5er'n

Publisert: 04.05.2014 - kl.:21.23

I dag løp jeg et lisensfritt løp på Hønefoss, nemlig Schjongs5er’n. Dette med at løpet er lisensfritt er en lengre historie som du enten har fått med deg (fordi det angår deg) eller så er du ikke interessert. Uansett, Frode Klevstul har skrevet litt om hvordan man kan markere avstand om lisens her.

Det er lenge siden sist jeg løp en femmer, faktisk ikke siden RYE-løpet i 2010 hvor jeg småjogget inn på 22:31. Jeg var ganske sikker på å slå den tiden i dag.

Det var mye kjentfolk der i dag og jeg endte opp med å varme opp med Espen og Ingrid. Ved start stilte vi oss i fremste pulje, altså sub 20-løpere. Jeg hadde som mål å løpe under 20 minutter i dag, men var litt spent på om det ville gå.

Starten ble hesblesende. Første kilometer gikk unna på 3:47. Det var fartsholder på 20 minutter, så jeg visste at så lenge jeg holdt meg foran ham ville det gå bra. De tre neste kilometrene gikk jevnt i ca. 4-blank tempo. Siste kilometer, på sti, økte jeg litt for å være sikker på å komme under 20 minutter. Og det gikk! Det ble ny PB på 19:53, en forbedring på 2:38 fra 2010.

Gratiskilometer XII

Publisert: 01.05.2014 - kl.:18.34

Bildet er tatt av Espen Ringom

Det har blitt en liten stund siden sist blogginnlegg, men sånn er det. Ting går av og til i rykkk og napp.

I dag var vi 45 stykker og to hunder som løp Gratiskilometer XII fra Stryken til Hammeren. Dette er tredje året vi tar denne turen, så fra nå av må det jo kunne kalles en tradisjon.

Toget stopper egentlig ikke på Stryken etter 27. april, men det går heldigvis an å bestille (og betale for) et ekstraordinært stopp. Av de som stilte var mange gamle travere, og noen som var førstereis. I tillegg var det også flere som egentlig ikke kjente så mange andre, men det fikk de god anledning til å gjøre noe med i løpet av de 33 kilometrene det er til Hammeren.

Værgudene spilte på lag med oss i dag og serverte medvind, passe temperatur og knall blå himmel. Det var nok noen som hadde kledt seg litt for godt, men det gikk seg til.

Som vanlig ble feltet ganske spredt. Det er jo forskjellig tempo på alle som løper her, og det er greit. Poenget er å finne seg en gruppe som løper passe fort, og så la skravla gå. Da går tiden fort og kilometrene oppleves som “gratis”. Jeg vet om flere som ikke har kjent en sjel fra før og som nå har stort kontaktnett innen løpemiljøet.

Høydepunktet er selvfølgelig bollestopp på Bjørnholt. Vi hadde varslet at vi kom, så de hadde bakst nok til alle.

Baksten på Bjørnholt

Etter at man hadde pauset på Bjørnholt fortsatte turen de siste 9 kilometrene. Noen løp rett ned til Hammeren, andre til Sognsvann. Det var tilogmed noen som løp ned til St. Hanshaugen.

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur! Espen har lagt ut mange bilder fra turen på hjemmesiden til komfortsona.no