Kun 7 dager til Berlin (og litt om 10 for Grete)

Publisert: 20.09.2015 - kl.:22.29

Start og målområdet for Oslo Maraton på Rådhusplassen

Søndag om en uke skal det løpes i Berlin. Jeg har trent bra, vondtene er noenlunde under kontroll, og jeg er i form!

I går løp jeg 10 for Grete i Oslo Maraton. Jeg løp inn på 39:28! Det er første gang jeg har kommet under 40 minutter på 10K, og det er en forbedring av persen med ett minutt og 10 sekunder! Helt vilt! Eller som de sier i Blaker’n: Helt FLØØØTE!!

Før start hadde jeg følelsen av at jeg kunne få til et godt løp. Selv om det var blå himmel og litt varmt var det ellers vindstille og fine forhold. Jeg stilte opp i startfeltet tidlig slik at jeg kom langt frem. Det var nok lurt, for selv om det var puljestart var det trangt om saligheten i pulje 1.

Jeg kom godt i gang og fant rytmen. Som vanlig gikk det litt fort i starten, første kilometer gikk unna på 3:46. Tempoet føltes greit, så jeg valgte å ikke justere. Andre kilometer gikk unna på 3:54. Da hadde jeg funnet et felt med noen rygger å følge, så der ble jeg. Det gikk jevnt ut til 5K, som jeg faktisk passerte 5 sekunder raskere enn gjeldende PB fra Fornebuløpet, før det ble noen litt tregere kilometertider. Men det viktige var at jeg fortsatt hadde saft i bena. Det gikk jevnt de siste kilometerne inn og jeg passerte målstreken uten å være helt i kjelleren.

Resultatet holdt til nummer 10 i klassen (av 227), nummer 121 av 1876 herrer og nummer 136 av totalt 5121 startende begge kjønn.

Det er digg å se at trening virker, og oppløftende å se at formen er god. Jeg gjorde en god halvmaraton i Drammen for tre uker siden, og et godt løp i går. Hvis forholdene i Berlin er bra så har jeg troen på et godt løp der også. Det vil vise seg om 7 dager!

Om 27 dager braker det løs i Berlin

Publisert: 31.08.2015 - kl.:22.24

Festplassen i Nansenparken, Fornebu

I går løp jeg Drammen Halvmaraton. Jeg har brukt det løpet som oppkjøring og form-test før alle høstmaraton jeg har løpt. Det var derfor oppløftende i går å løpe inn til min fjerde beste halvmaratontid noensinne. Om jeg skal tolke ut ifra det resultatet så lover det godt for Berlin. Men, som vi alle vet, det skal jo løpes først..

Jeg har trent bra i juni, juli og august, og det synes jeg vises på formen også. Foruten god sluttid i går så passerte jeg også 10K på 41:14, noe som var langt bedre enn det jeg klarte i Karlstad. I tillegg var jeg ganske lett i kroppen hele veien uten negative tanker. Jeg er i rute!

Planen fremover nå er å holde meg skadefri og fortsette i samme sporet noen uker til. Jeg har meldt meg på 10 for Grete den 19. september. Det blir siste harde økten før Berlin 8 dager senere. Nå er vel ikke den løypa av de kjappeste, men jeg satser på en god tid der.

Uansett, det viktigste er at jeg føler at formen er på gang, og at trening virker! Jeg tror også jeg har hatt godt utbytte av styrkeøktene jeg har pisket meg selv til å gjennomføre. Det gjelder bare å holde koken.

Midnattsloppet 2015

Publisert: 23.08.2015 - kl.:22.09

Foto: Turid Grøtli Aalholm

Jeg meldte meg på litt sent og da var de fremste puljene allerede fulltegnet. Så da endte jeg opp med å starte 10 minutter bak hovedfeltet, i pulje 2B, blant alle de som håpet å komme inn under 50 minutter på 10K.

Midnattsloppet er et slags karuselløp som arrangeres i Stockholm, Göteborg, Helsinki og Malmô. Det avvikles på kveldstid med massevis av lys, lyd og fyrverkeri. I god svensk tradisjon klarer de å skape bra med trøkk og engasjement langs løypa. I stedet for startnummer får alle utdelt t-skjorte som man må løpe med. Uten den får man ikke starte.

Det er ganske tøft å se når startskuddet når og flere tusen stormer avgårde kledd i blått. Tidligere år har det vært mer knæsje farger.

Jeg var ikke så veldig optimistisk med tanke på min egen prestasjon i dette løpet. Løypa er kupert, og på ingen måte lettløpt. Dessuten er det stedvist mørkt og ikke så lett å se hvor man setter føttene. Første året jeg var med, i 2010, tråkket jeg over ca. halvveis og endte opp med min hittil eneste DNF.

Første kilometer gikk sakte, ca. 4:30. Det var MYE folk og ikke lett å passere. Og sånn fortsatte det egentlig. Noen steder var løypa bred og fin, andre steder smalnet den inn og da var det vanskelig å passere folk. Opp mot Masthuggskyrkan tok jeg igjen de som hadde startet i puljen før, og de GIKK i motbakkene. Så dette ble nok mer en slags tempo-økt mer enn et race for min del. Jeg ser i etterkant at tempo varierte fra 4:02-4:48 per kilometer.

Resultatlisten viser at jeg tok igjen og passerte 335 løpere, og endte tilslutt på plass 388 av totalt 8512 som fullførte. Og det tiltross for at jeg ikke løp fortere enn 44:24. Jeg får vel være fornøyd med å være topp 5% totalt, og sjette beste nordmann.

Lindøya Rundt 2015

Publisert: 24.07.2015 - kl.:21.00

Foto: Turid Grøtli Aalholm

Litt spontant meldte jeg meg på Lindøya Rundt dagen før løpet skulle gå. Løpet er en del av Øyakarusellen som arrangeres av Songsvann Rundt Medsols. Øyakarusellen går på øyene i Oslofjorden.

Løpet er en lavterskel-greie, og har nok mer fokus på det sosiale enn det rent sportslige. Det er obligatorisk gjennomløping av løypen en time før start, dels for å sørge for at man ikke løper seg bort og også for å vise frem øya.

Totalt var det 38 startende, 15 kvinner og 23 menn. Man måtte løpe litt taktisk, for stedvis var løypa så smal at det ikke var mulig å passere. For min egen del kjente jeg onsdagens SRM litt i bena, men det gikk likevel ganske bra. Jeg endte på 12. plass blant herrene, og 16. plass totalt.

Etterpå var det bading i sjøen og sosialt samvær. Det ble servert burgere, og opptil flere nøt medbrakt sportsdrikke.

Du kan også lese mer om løpet på Kondis sine sider eller se alle bildene som Frode Klevstul har tatt.

100 dager igjen til Berlin Maraton

Publisert: 18.06.2015 - kl.:21.49

Nå starter nedtellingen til Berlin Maraton for fullt. 100 dager er ikke lenge! Jeg har løpt der to ganger tidligere, i 2012 og 2014. Mine to beste maratontider er derfra.

Vårsesongen har ikke gått helt som planlagt. Uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva det skyldes, så taler resultatene for seg. Flere konkurranser har vært litt stang ut, og det var vært tungt på trening. Jeg har heller ikke løpt så mange kilometer som planlagt.

Men det var da, nå er nå! Frem til 27. september er det fokus på maraton. Jeg har planer om å ha minst én intervalløkt, og minst én tempoøkt i uken. Så skal jeg spe på med litt lengre turer både til fots og på sykkel. Jeg skal ta styrketreningen på alvor, mest som skadeforebyggende, men også fordi jeg trenger sterkere kjernemuskulatur. Det vil nok også bli endel padling og svømming.

Jeg har noen hårete mål for høstsesongen, og ett av dem er å løpe sub 3 i Berlin. Det skal jeg klare!

Karlstad, stang ut igjen..

Publisert: 14.06.2015 - kl.:23.09

Vinnerbilen på vei hjem. God stemning!

Karlstad pleier å by på et bra løp. Løypen er flat og relativt lettløpt. Jeg har løpt der to ganger tidligere, i 2012 og 2014. I 2013 var jeg nedover som fotograf fordi jeg var skadet.

I år (igjen) var planen at jeg skulle løpe sub 40. Oppkjøringen ble ikke helt optimal, for etter å ha løpt Ecotrail 45 ble jeg skikkelig forkjølet. Den satt godt i brystet drøye to uker, så det ble så som så med kvalitet.

Uansett, jeg delte bil med Hilde nedover. Vi kjørte hennes Yaris, fin liten bil. Hun hadde ambisjoner om å løpe sub 38.

Vel fremme traff vi mange kjente. Blant annet Tero, Ingulf, Kristoffer, Trond, Kenneth, Jon, Ida, Marianne og Vegar (og enda mange flere..)

Forholdene var bra. Temperaturen var ca. 18-19 grader og det var lett skydekke. Lite vind. Etter oppvarmingen stilte jeg meg i nærheten av 40-ballongen. Jeg hadde øyekontakt med Tero som også hadde planer om å løpe sub 40.

Da starten gikk ble det som vanlig litt kaotisk. Jeg syntes det gikk fort, og det stemte. Første kilometer gikk på ca. 3:45! Akkurat samme greie som skjedde i 2012, at fartsholderen ikke løp jevnt. Det gikk seg noenlunde til, og vi passerte 5K på 19:55. Men da begynte jeg å slite litt. 6K ble passert på 24:06, så der lå jeg bakpå. Det var akkurat der det skar seg i fjor. Og det samme gjentok seg i år. Jeg mistet fullstendig piffen og tempo sank ned til 4:30. I år kom jeg inn på 41:52, det var 17 sekunder tregere enn i fjor. Jeg burde holdt følge med Tero. Han pleier å løpe som et sveitser-ur!

Det er vel bare å innse at jeg ikke er i god nok form. Ut i fra resultatet på Fornebuløpet så burde jeg prestert bedre, men det gjorde jeg altså ikke.

Når det er sagt, jeg ble nr. 228 av 3504 totalt, nr. 214 av 2197 herrer og nr 15 av 110 i klassen. Det er jo ikke galt..

På vei hjem hadde vi med oss i bilen Ida som vant dameklassen. Hun løp på 35:31. Inspirerende å høre hvordan hun har trent seg opp fra et tretthetsbrudd i foten i fjor, til å vinne både Fornebuløpet og nå også Karlstad Stadslopp. Imponerende!

Ecotrail 45K - blytunge greier!

Publisert: 24.05.2015 - kl.:15.19

Rett før starten fra Holmenkollen

Egentlig var jeg påmeldt Gøteborgsvarvet denne lørdagen, men av forskjellige årsaker ble det ikke slik. I stedet lot jeg meg friste til å melde meg på Ecotrail 45K. Jeg tenkte at det ikke var mye lengre enn et maraton, og siden mye løpet skulle gå på grus og sti så ville dette være grei skuring. Så feil kan man altså ta!..

Ecotrail er et konsept hvor man legger et ultra-terrengløp i urbane omgivelser, og helst skal det begynne og slutte ved et signalbygg. Det er 3 distanser, 80K, 45K og 18K. Det var forskjellige startsted, men alle hadde målgang ved Operaen i Bjørvika.

På vei opp til start ved Holmenkollen kom vi i snakk med massevis av andre løpere. Litt styr ble det da det oppsto en feil på toget og vi måtte gå av og vente på nytt på Steinerud stasjon. Men sånt er jo bare med på å bryte isen, så vi kom i snakk med enda fler. Neste t-bane ble rimelig fullstappet av spente løpere.

Opplegget er at man også skal være noenlunde selvforsynt underveis. Man er derfor pålagt å ha med litt mat og drikke selv, i tillegg til en kopp. Det var likevel to matstasjoner underveis som serverte vann, cola, energidrikk, appelsin og banan.

Jeg hadde ikke så voldsomme ambisjoner for dette løpet. Planen var å ta det som en treningstur. Jeg hadde også en løs avtale om å løpe sammen med Olav. Han løper normalt ikke så langt, så vi skulle se det litt an.

Starten var ganske brutal. Vi begynte å løpe oppover med en gang, og kom snart inn på sti. Det var litt vått der, og Olav, som er gammel orienteringsløper, fnøs litt av meg som var redd for å bli våt på beina. Vel oppe ved Tryvannstårnet bar det ned skianlegget der. Jeg er ikke spesielt flink på å løpe nedover, så lårene fikk greit med juling. Vi løp grusvei bort til Wyllerløypa og fulgte veien ned der også. Lårene fikk enda mer juling.

Langs Zinoberveien var det relativt flatt. En grei blanding av asfalt og grus. Løypen var merket med gule bånd som tidvis var vanskelige å se. De kunne valgt en farge som hadde større kontrast til skog og løv, men det er nå så.

Ved Sørkedalen Landhandleri var første matstasjon. Jeg fikk i meg en boks energidrikk før jeg løp videre. På dette tidspunktet hadde jeg Espen et godt stykke foran, og Olav lå et sted bak. Jeg kunne se Jørgen litt foran meg.

Vi løp et lite stykke langs asfalten innover i sørkedalen før vi tok av og begynte klatringen på grusvei. Det var vel ca. 3 kilometer med sammenhengende motbakke. Jeg løp hele veien med korte steg. Lårene synes nok det var godt med en annen type belastningen etter å ha løpt ned to slalombakker. Likevel, jeg kjente at bena begynte å bli ganske tunge. Vel oppe løp vi traséen til skiløypen. Det var det myr og vått. Veldig myr og vått! Ingen grunn til å forsøke å holde seg tørr, så det var bare å løpe ut i det og håpe at skoene holdt seg på føttene.

Etterhvert kom vi på tørrere grunn og løp blåsti. Ved Abbortjern tok vi mot venstre og begynte å løpe retning Fossum. Her hadde jeg mistet Jørgen, men var blitt tatt igjen av en annen gruppe.

Vi rotet litt med å finne riktig vei etpar ganger, og to steder traff vi på løpere som hadde løpt feil. Så selv om noen synes merkingen var bra, så var det andre som ikke synes det.

Langt om lenge kom vi til siste matstasjon på Fossum. Her sto jeg noen minutter og både spiste og drakk litt. Jeg begynte å bli bra sliten, og enda var det 19 kilometer til mål.

Partiet langs øvre del av Lysakerelven var ganske teknisk. Her har jeg løpt flere ganger før, så jeg visste hva som ventet. Bena var så sure at her gikk jeg i alle oppoverbakkene og lente meg tungt på rekkverket nedover. Jeg hadde Jørgen rett bak, men løp ellers ganske alene. Ble vel tatt igjen av etpar løpere.

Vel nede på Lysaker ventet det som skulle være sjarmøretappen inn til byen. Jeg løper eller sykler jo dette strekket hver dag på vei til jobb, så dette skulle gå greit tenkte jeg. Men, bena var blytunge, moralen lav, humøret på bånn, og det gikk saaaaaakte innover.. Etpar ganger måtte jeg slutte å løpe, og heller gå et lite stykke. Hadde null motivasjon! Kan ikke huske siste jeg har vært så sliten i et løp, kanskje helmaraton i Rotterdam 2011?

Omsider nærmet jeg meg Aker Brygge og byen. Veldig slitsomt å løpe sikksakk blant alle folkene der, og sløyfen ut og rundt festningen var drøy! Gleden var stor da jeg rundet tuppen og kunne se målseilet ved Sukkerbiten. Det var ikke antydning til spurt, men jeg kom meg da i mål tilslutt. Har vel sjelden vært så glad for å bli ferdig med et løp!

Jeg endte på 4:27:06. Det holdt til 30. plass totalt, og 25. plass herrer. Godt fornøyd med det. Det blir nok en stund til neste gang jeg prøver meg på no’ ultragreier. Sånn sti- og terrengløping er hardt for en asfaltjunkie som meg.

Fornebuløpet anno 2015

Publisert: 20.05.2015 - kl.:22.51

Jon, Vemund, Bengt, Trond, Aleksander og meg. Foto: Turid Grøtli Aalholm

I år har de gjort store forandringer på Fornebuløpet. Start og mål er flyttet fra Hundsund til Telenor Arena, og løypene er lagt litt om. Jeg tror tier’n har blitt litt tregere, men femmer’n er fortsatt ganske rask.

Løpet har vært arrangert 6 ganger, og dette er fjerde gangen jeg deltar. De to første årene løp jeg 10K, men i fjor og i år har det blitt 5K. Det har også blitt PB de to siste årene, så dette løpet er en favoritt. Det hjelper selvfølgelig på at det hele foregår på min “hjemmebane” mindre enn 1 kilometer fra der jeg bor.

Start og målgang skjer inne i hallen. Det er rett og slett genialt, for foruten å ha alle fasiliteter i nærheten er det også god plass til å varme opp. Noen har jo klokkertro på stigningsløp i forkant, jeg mener det hele er oppskrytt.. I dag spilte værgudene på lag, men hadde det regnet hadde det definitivt vært gull verdt å kunne varme opp innendørs.

Nytt av året var også inndelingen i puljer basert på antatt sluttid. Det så ut til å fungere bra. Det var ca. 2100 startende fordelt på 3 distanser (3K, 5K og 10K), med 10K som den absolutt mest populære.

Jeg hadde 3 mål i dag. Det første var å løpe fortere enn ifjor, det andre var å slå Bengt, og det tredje var å løpe sub 19. I det minste klarte jeg ett av dem!

Selve løpet gikk egentlig ganske greit. Jeg løp i felt med Bengt og Vemund det meste av veien. Selv om det blåste litt var ikke vinden altfor plagsom. De to siste kilometrene hadde vi vinden i ryggen og da var det “bare” å flyte inn. Dessverre for meg så klarte jeg ikke å henge på da de to andre satte inn spurten, så det ble samme rekkefølge som i fjor, men litt tettere mellom oss denne gangen. Vemund kom inn på 19:13, Bengt på 19:22 og jeg på 19:25. En mager trøst får være at jeg var den eneste av oss som perset!

Jeg synes at Fornebuløpet virkelig har fått et løft i år. Opplegget i Telenor Arena var veldig bra. Eneste jeg har å klage på er at det virket som om kilometermarkeringene sto feil plassert. Det er lite som er så irriterende i løpsammenheng! Jeg tviler på at hele feltet brukte 3:35 på første kilometer og 4:25 på andre…

Boston, et foreløpig punktum

Publisert: 16.05.2015 - kl.:17.29

Veldig tomme gater dagen etter bombeangrepet i Boston

For to år siden eksploderte 2 bomber i målområdet til Boston Marathon. Jeg var der, sammen med bl.a. Janicke Ekelberg og Ingulf Nordahl. Heldigvis ble ingen av oss skadet. I timene etterpå var det stor pågang fra norsk media. Jeg ble intervjuet av P4, og av lokalavisen Budstikka. Ingulf, som er fra Nord-Norge, uttalte seg til Nordlys og Janicke endte opp på NRK

Det var en veldig spesiell opplevelse, og jeg skrev litt om det i dette blogginlegget. Janicke oppsummerte sine opplevelser her

Så gikk det to år. Da rettsaken mot Dzjokhar Tsarnajev begynte tidligere i år ble jeg oppringt av P4. Jeg svarte at jeg ikke hadde mer å tilføye, og sa vel også at jeg ikke kom til å følge rettsaken. Selv om jeg var der da det smalt, så ble jeg jo ikke direkte berørt.

Fredag 15. mai ble Dzjokhar Tsarnajev dømt til døden for det han gjorde i 2013. Og da kommer jeg til det som er poenget med denne bloggposten: Jeg synes ikke det er riktig å dømme ham (eller noen andre) til døden!

Jeg er i mot dødsstraff! Jeg mener at det er noe grunnleggende feil i et samfunn hvis staten på lovlig vis kan ta livet av sine egne innbyggere! Jeg har overhodet ikke problemer med at samfunnet beskyttes mot farlig kriminelle ved at de holdes innesperret i lengre tid, men det er ikke greit at staten dreper dem! Og nei, selv ikke i saker hvor man er 100% sikker på at vedkommende er skyldig, er det ikke greit å dømme noen til døden!

Jeg tipper at denne saken kommer til å versere i rettsystemet mange år enda. Forhåpentligvis blir dommen omgjort til livsvarig fengsel.

Gratiskilometer XVI

Publisert: 16.05.2015 - kl.:15.42

På vei opp fra T-banen på Ellingsrudåsen. Foto: Espen Ringom

Det har blitt en stund siden sist, men på Himmelspretten møtte 71 glade løpesjeler opp til Gratiskilometer XVI med start på Ellingsrudåsen. Løypen var satt av Espen Barroso-Gomez og gikk fra Ellingsrudåsen til Skullerud, Lambertseter, Ekeberg og ned til Sukkerbiten utenfor Operabygget.

Med såpass mange deltakere – faktisk er det ny rekord – så var det ikke til å unngå at det ble litt spredning på feltet. Vi stoppet opp og ventet ved Skullerudstua, slik at de fleste kunne henge med hele veien.

Vi hadde flaks med været. Det var ca. 15 grader og sol. Kan ikke forlange noe bedre enn det. Som vanlig var det også veldig hyggelig å treffe nye og gamle løpevenner, og det var vel høy skravlefaktor hos de fleste, akkurat slik det skal være på disse turene. Håper det ikke blir så lenge til neste gang.

Det er lagt ut flere bilder på Facebook-siden