Klasseseier!

Publisert: 19.06.2016 - kl.:21.00

foto: Trond Hansen

Jeg skulle egentlig løpe Karlstad Stadslopp, men fordi hofteleddsbøyeren har tullet i det siste, og jeg ikke var i storform, så valgte jeg et løp som var litt nærmere. Sentrumsgateløpet i Kongsvinger er et relativ lite og uhøytidelig løp.

I år ble det arrangert for syvende gang, og det var deltagerrekord med ca. 220 påmeldte til både 5K og 10K. I tillegg var det også et eget barneløp på 500m.

Jeg hadde ikke all verdens forventninger til egen innsats. Oppkjøringen, med belastningsskade, var ikke all verden, så dette skulle være konkurransetrening og en hardøkt.

Løypen var 5K og skulle løpes to ganger. Det var stort sett asfalt, men også med innslag av gress, grus og sti. I tillegg var det endel krappe svinger, noe som ikke passer meg så bra. Er dårlig på å løpe svinger.

Første kilometer gikk på 3:46, og de to neste på ca. 4 blank. Deretter begynte underlaget å kreve sitt og tempoet gikk ned. Ved passering halvveis måtte jeg slippe gruppen jeg fulgte, og da sank tempoet. Jeg er skikkelig dårlig på å ligge alene.

Jeg kom i mål på 42:02, noe som er milevis bak pers, men denne gang var jeg rett og slett ikke bedre. Litt småskader denne sesongen får ta noe av skylden.

Men, utrolig nok holdt det faktisk til klasseseier i klassen M45-49! Det er første gang! Og ikke så rent lite stas! Nå var det ikke så mange i klassen, men man må være med for å vinne!

Da er sesongen i det minste i gang

Publisert: 25.05.2016 - kl.:22.35

Nesten egen premiepall…

Jeg hadde egentlig planer om en tidligere sesongstart, men i år ble det ikke sånn.

1. mai løp jeg Schjongs5er’n på Hønefoss. Det er en 5K hvor det mye av løypen går på sti/grus. Der endte jeg på tiden 19:44, og ble nummer 11 i klassen M45-49.

Nå har jeg ikke fått trent så bra som jeg ønsket siden det løpet, men jeg hadde likevel et hårete mål om å perse, og kanskje tilogmed se 18-tallet i Fornebuløpet i dag. Slik gikk det selvfølgelig ikke!

Det var en fin medvind i starten som gjorde at første kilometer gikk ganske uanstrengt på 3:38. Neste var mer normal på 3:53, etterfulgt av en på 3:58. Den siste der skyldes litt motbakke og noen krappe svinger. Men så fikk vi motvind. Jeg hadde ingen rygg å gjemme meg bak, og jeg visste at det bare var motbakke (hele 16 høydemeter) inn til mål. Dermed gikk fjerde kilometer på 4:00, og siste kreket jeg meg inn på 4:11 (mange krappe svinger på slutten).

Resultatet ble 19:41. Et godt stykke bak pers, men jeg ble nummer 9 i klassen M45-49! Så alt i alt var det et bedre resultat enn Schjongs5er’n. Får vel være fornøyd med det.

Knær til besvær

Publisert: 09.03.2016 - kl.:22.30

For cirka 4 uker siden våknet jeg opp en tirsdag med et trøblete kne. Det var selvfølgelig lite annet å gjøre enn å ta det litt roligere. Etter en drøy ukes tid tok jeg kontakt med Charlotte, en fysioterapeut som jobber på Muskelklinikken.

Hun er en råtass til å sette nåler, og etter tre behandlinger så er kneet heldigvis mye bedre. Det hjelper sikkert også at jeg har begrenset belastningen, og at jeg har blitt flinkere til både å trene styrke og stretche. Normalt sett er jeg marginalt mer tøyelig enn et spett..

Men, det spøker for maraton i Paris 3. april. Jeg har ikke fått trent så mye som jeg trenger, og jeg er usikker på om kneet tåler distansen. Ingen grunn til å dra på seg en kjip belastningsskade i oppkjøringen til vårsesongen. Får heller satse på et maraton til høsten.

Slik det ser ut nå, så blir det vel Påskemaraton (halv!) i Drammen 28. mars som blir sesongstart.

Prehab, mitt nye mantra

Publisert: 16.02.2016 - kl.:19.46

Tirsdag forrige uke våknet jeg opp med vondt venstre kne. Smertene satt på utsiden av kneet, altså typisk symptomer på løperkne. Det ble heldigvis bedre i løpet av noen dager, men helt borte er det ikke. Jeg tror jeg belastet feil da jeg løp til og fra jobb med stor sekk dagen før, det gjør noe med steget.

Løperkne er en typisk belastningsskade, især for oss som driver med langdistanse. Konkret er det det tractus iliotibialis, på utsiden av hofte, lår og kne, som er irritert. Jeg synes denne artikkelen på Löplabbet gir en god forklaring på årsaker og beskrivelse av symptomene.

For min del betyr dette at nå skal jeg ta styrketreningen på alvor! Jeg har kjøpt Sklz mini-bands for å kunne trene hjemme, og plukket opp tips og triks til øvelser på YouTube. Det er bedre å prehabilitere enn å rehabilitere!

Forrige uke skulle egentlig være en mengdeuke, men det ble bare 63 kilometer. Kneet får ta skylden. Planen er å klare noenlunde det samme denne uken. Foreløpig murrer det i kneet hvis jeg løper for langt.

I skrivende stund er det 47 dager igjen til Paris Maraton, så jeg er ikke veldig urolig. Men tiden går fort…

På tide å lære seg crawl

Publisert: 09.02.2016 - kl.:23.20

I fjor høst meldte jeg meg på et nybegynnerkurs for å lære crawl. Jeg har lenge svømt minst en gang i uken, men da har det alltid vært brystsvømming. Det ble etterhvert litt ensformig, så da meldte jeg meg som sagt på kurs.

Det er Bærumsvømmerene som står bak kurset som holdes på Hundsund bad. Det gikk over 9 ganger, og vi var 16 stykker på kurset. To instruktører håndterte hver sin gruppe. Vi svømte mindre enn jeg hadde sett for meg, og terpet mye mer på detaljer. Svømming er en veldig teknisk idrett, og det er mange detaljer som må sitte.

Jeg opplevde stor forbedring i løpet av det kurset. Det viktigste var å knekke koden med når, og hvordan, jeg skulle puste. Fra å omtrent stryke med etter 25 meter, så klarte jeg ganske uanstrengt å svømme 250 meter i et strekk.

Etter å ha fullført kurset for nybegynnere så gikk jeg rett over på kurset for videregående. Det er samme instruktør, og mange av de samme øvelsene. Vi terper på å overdrive mange av bevegelsene slik at det skal sitte litt bedre når vi trener på egenhånd. Det krever både kondisjon, og en god porsjon kjernemuskulatur for å holde en god linje i vannet.

Jeg synes faktisk det er morsomt å terpe på alle disse detaljene. Sakte men sikkert så detter brikkene på plass. Første målet mitt er å svømme 500m på under 10 minutter.

Da er vel egentlig 2016 godt i gang?

Publisert: 01.02.2016 - kl.:21.52

Jeg hadde egentlig planer om å skrive et innlegg hvor jeg oppsummerte løpeåret 2015. Dagene og ukene gikk, uten at jeg fikk skrevet en eneste linje. Det er vel med blogging som med så mye annet, det går litt i rykk og napp.

Nå er januar vel overstått, og oppkjøringen til 2016 er godt i gang. Så langt har jeg trent variert, og løpt, syklet, gått på ski, svømt og trent styrke. Variasjon er viktig for å unngå skader.

Jeg har noen hårete mål denne sesongen, og første utfordringen kommer i Paris 3. april. Der skal jeg løpe maraton, og målet er ny pers. Det må bare bli litt bart og mildt så jeg får anstendig mengdetrening på asfalt.

Og da var sesongen over

Publisert: 15.11.2015 - kl.:22.39

Sist jeg løp halvmaraton på Jessheim var i 2010. Da løp jeg på 1:38:34. I år gikk det nesten 10 minutter fortere. Jeg kan huske den gang at jeg var usikker på om jeg skulle løpe med piggsko eller ikke, men valgte vanlige sko. Jeg brukte vanlige sko i dag også, men hadde nok ønsket pigger enkelte steder. Selv med 5-6 plussgrader var det noen isete skyggepartier.

Årets løype var lagt om siden sist jeg løp. Da løp vi én runde, denne gangen løp vi en sløyfe på 10.5K to ganger. Jessheim er stort sett paddeflatt, men de hadde likevel klart å lure inn en litt seig motbakke halveis ut i runden. Jeg er glad jeg ikke skulle passere den fire ganger.

Ambisjonen før løpet var som vanlig sub 90. Jeg må innrømme at motivasjonen var så som så nå midt i sesongpausen, men det var jo mange kjente som skulle løpe. Jeg traff Espen før start. Han sto sammen med Tonje. Han mente at hun og jeg burde løpe sammen, for vi hadde omtrent samme mål. Og slik ble det. Jeg tror nok jeg dro det meste av veien, men på slutten smatt hun forbi og gruset meg med 3 sekunder. Irriterende.. :)

Uansett, selve løpet gikk greit. Det gikk relativt rolig for seg i starten. Stort sett løp vi på gang/sykkel-vei. Det ble litt ujevn løping, men der får jeg skylde litt på at noen partier var veldig glatte. Spesielt siste svingen før målgang var det mange som deiset i bakken. Men underveis var vi en liten gjeng som holdt følge. Jeg hadde ikke overskudd til å ta meg helt ut, men gikk heller ikke helt i kjelleren. Endte på 1:29:02 som er tredje beste tiden i år.

Nå er konkurransesesongen over, og det samme kan vel sies om å løpe i shorts og t-skjorte. Jeg lurte litt på å ta på meg langermet, men det var faktisk mer enn varmt nok. De som løp i lang/lang med både lue og hansker må ha hatt en fryktelig varm opplevelse.

Frem til jul blir det fokus på basis-trening, og så får jeg planlegge 2016-sesongen når vi bikker nyttår.

På pallen for første gang

Publisert: 25.10.2015 - kl.:20.15

Dette er historien om hvordan en 34. plass ble til en sølvmedalje! Det høres vilt ut, og det er det også, men det kommer vi til.

Lørdag løp jeg altså Lørenskog Halvmaraton. Jeg løp der første gang i 2009 på tiden 1:48:24. Året etter hadde de lagt om løypen, og jeg løp på 1:38:37. Siden den gang har løypen blitt lagt om enda flere ganger og man løper nå 4 runder pluss litt tillegg. Runden er ikke helt flat, men slett ikke av de verste. Den er litt vindutsatt.

I år var det ganske bra forhold. Temperaturen var ca. 10 grader, men litt vind gjorde at det føltes litt surt før start. Heldigvis kan man henge i Fjellhamarhallen, så man er i ly før start. Selve starten er møljestart med brutto-tid, så det gjelder å stå langt frem. Med ca. 150 startende var det ikke altfor trangt, men uansett greit å stå fremst. Starteren var en eldre herre som ikke tok seg bryet med å bruke startpistol, han hadde tatt med egen revolver, en .38 spesial!

Starten gikk og vi la i vei. De første 400m var transportetappe inn til runden vi skulle løpe 4 ganger. Det ble fort ganske mye strekk i feltet. Vi merket vinden mest de først to kilometrene. Jeg la meg i en klynge, men det gikk litt for sakte så det tok ikke lang tid før jeg ble liggende alene. Etter ca. 4 kilometer passerte vi Ahus. Det var en litt seig motbakke der på noen hundre meter som bare ble tyngre for hver gang vi forserte den.

Som vanlig gikk det fortest til å begynne med. Rundene gikk på 20:16 – 20:55 – 21:15 og 21:42. Jeg plukket noen rygger og andre passerte meg. Etpar av de som løp forbi på sisterunden passerte jeg lett da det var igjen noen kilometer til mål. Det er alltid en deilig følelse.

Jeg kom i mål på 1:29:26. Det er tredje beste tid på halvmaraton i år med ca. 45 sek bak Drammen og 30 sek bak Haag. I en såpass tøff løype med både Berlin og Hytteplanmila i bena er det godkjent.

Men så, hvordan endte jeg opp med en sølvmedalje? Dette løpet er også Kretsmesterskap for Oslo og Akershus. Jeg trodde det var en felles krets, men det er to forskjellige. Så når man silte ut alle som ikke var tilknyttet en friidrettsklubb, og deretter fordelte på fylkene, så holdt det faktisk til å bli sølvmedaljør i Oslo i veteran-klassen M45-49. Og det får man jo være fornøyd med på tampen av sesongen.

Hytteplanmila 2015

Publisert: 18.10.2015 - kl.:22.26

Hytteplanmila er vel dét løpet jeg ser mest frem til gjennom hele sesongen. Bra organisering, kjapp løype og det at man treffer massevis av kjentfolk, samt servering av gratis kaffe og boller gjør dette til et høydepunkt.

I år feirer løpet 10 års jubileum. Fra starten i 2005 med 85 påmeldte var det i år over 2000 som stilte til start! Det spørs om de kanskje nå har nådd taket.

Jeg løp første gang i 2010 på tiden 43:38. Det var dengang pers med 2:42, forrige bestenotering var Sentrumsløpet tidligere på året med 46:20. I år deltok jeg for femte gang, og siden den gang har jeg blitt raskere! Under flotte forhold i år løp jeg inn på 39:39, altså nesten 4 minutter raskere enn debuten i 2010. Dessuten var dette min andre gang under 40 minutter, noe som har vært et mål lenge!

Om selve løpet er det egentlig ikke så mye å si. Planen før start var å ligge foran 40-ballongen (mindre trengsel der) og ellers passe på at han ikke passerte. Som vanlig gikk det unna i starten. Jeg passerte 1K på 3:35, og neste gikk på 3:45 før det litt kuperte landskapet mellom 2K og 4K gjorde at hastigheten ble litt mer normal. Femte kilometer gikk på 3:44, og passering 5K på 19:15 er vel nesten ny pers? Uansett, det gikk litt tyngre mellom 6K og 8K hvor det er litt motbakke før det igjen gikk greit de to siste. Jeg prøvde å legge inn en spurt i bakken opp de siste 200m, men det var null respons i bena. Likevel holdt det altså til sub 40, det er to ganger på rad!

Etter skadesesongen 2013 har jeg brukt tid på å trene meg opp igjen. Jeg trener annerledes og mer variert enn jeg gjorde tidligere. De to siste årene har jeg erstattet mye løping med sykkel, og jeg har lagt inn økter med trening av kjernemuskulatur. Det er veldig tilfredstillende å se at det gir resultater og at jeg når målene mine.

I år har jeg så langt perset på 5K og 10K. Helmaraton i Berlin ble litt stang ut, men halvveis så det bra ut. Halvmaraton har jeg ikke helt fått taket på i år, men sesongen er ikke helt over. Det kommer muligheter både på Lørenskog Halvmaraton 24. oktober eller på Jessheim 15. november.

Knall og fall i Berlin

Publisert: 29.09.2015 - kl.:21.22

Blid gjeng før starten i Berlin. foto: Turid Grøtli Aalholm

Ting skjer fort! I det ene øyeblikket kruser man avgårde i fin flyt, og i neste øyeblikk får man et ublidt møte med asfalten i Berlins gater.

Jeg har løpt Berlin Maraton to ganger tidligere, i 2012 og 2014. Begge gangene løp jeg inn på ny bestetid. i 2012 var det 3:09:44 og i 2014 forbedret jeg tiden med 32 sekunder og kom inn på 3:09:12. Med det som bakteppe, samt at jeg løp bra både i Drammen Halvmaraton og 10 for Grete, så var jeg veldig klar for å prøve meg på den magiske sub 3-grensen.

Berlin Maraton er et stort arrangement, og jeg glemmer fra gang til gang hvor lang tid det faktisk tar å komme seg gjennom oppmarsjområdet og finne plassen i startfeltet. Basert på tidligere meritter var jeg plassert i gruppe D. Den er for dem med forventet sluttid 3:00-3:15.

8 minutter før start var jeg på plass. Jeg stilte meg ganske langt frem i puljen. Snakket såvidt med Andreas, og så ryggen på Christian før starten gikk. Selv om det ikke er direkte trangt i starten så er det mye folk! De første to kilometrene går rett frem, men så tidlig i løpet er det litet strekk i feltet. Man er jo omgitt av løpere på samme nivå, så man unngår mye av “brøytingen” man kan oppleve i mindre løp.

Jeg la meg mellom to fartsholdere som begge hadde 3:00-ballonger og kom greit inn i flyten. De første 17-18 kilometerne gikk veldig greit unna. Jeg startet tidlig med gel og drakk på hver vannstasjon. Temperaturen var vel 10-11 grader ved start, men blå himmel og sol gjorde at det ble fort ganske varmt.

Ved omtrent 15K ble det litt trangt i en sving og jeg holdt på å tryne da en annen løper sparket meg under foten. Heldigvis gikk det bra. Fullt så heldig var jeg ikke noen kilometer senere, rett før passering halvveis. I det jeg passerte fruen, smilte og vinket, så ble jeg tråkket ned bakfra. Jeg så ham vel aldri, men han tråkket rett på min venstre fot da han passerte, og jeg gikk rett på trynet. Heldigvis klarte jeg å lande på skulderen slik at jeg fikk rullet rundt, men kneet fikk seg en smell. Jeg tror det var en publikummer som hjalp meg opp, og jeg prøvde å fortsette for å ta igjen det tapte. Men det var jammen ikke lett. Den lille smellen gjorde at jeg stivnet og da klarte jeg ikke å holde tempoet oppe. Ved passering halv lå jeg ganske langt bak fartsholderne og kunne bare konstatere at de dro fra.

Resten av løpet var egentlig ikke så morsomt. Uansett hva jeg prøvde på så fikk jeg ikke opp farten. En stund trodde jeg at jeg kanskje kunne klare å løpe inn på ny bestetid, men ved 35K så skjønte jeg at det var fånyttes. Da var det bare å bite tennene sammen og komme seg i mål.

Og, jeg kom jo til mål etterhvert. Klokken stoppet på 3:12:32. Det er jo isolert sett en anstendig tid, men jeg var litt skuffet. Det ville nok holdt hardt å løpe sub 3 uansett, men jeg tror jeg skulle klart pers med veldig god margin. Uansett, det gikk ikke slik. Foruten å løpe må man også holde seg på bena! Jeg kom inn som nummer 3260 av 27900 herrer, og ble nummer 537 i klassen. Klassen M45 var forøvrig diger med nesten 5300! Makan, er jo bare oldiser som løper maraton..