Ultraløp? Tjanei, litt usikker på de greiene der.

Publisert: 26.07.2017 - kl.:13.08

I år falt ferieplanene seg slik at Rallarvegsløpet faktisk kunne la seg gjennomføre. Jeg har snakket med flere som har løpt det, og alle har entusiastisk lagt ut ut om et sosialt løp i flott natur, og det var slett ikke måte på superlativer som ble brukt. Det ble derfor til at jeg meldte meg på og bestilte dobbeltrom på Finse til fruen og meg. Viktig å ha med støtteapparatet!

Strengt tatt ble det så som så med mengdetrening i forkant. En gammel belastningsskade i lysken meldte seg på i midten av mai og derfor ble det ikke så mange langturer som planlagt i forkant. Heldigvis fikk jeg en oppkjøringsuke på Kvikne med ganske mange høydemeter.

Fredagen tok vi formiddagstoget fra Oslo S til Finse. Det skulle vise seg å være lurt. Ettermiddagstoget klarte nemlig å rive ned kjøreledningen, og alle 397 passasjerene ble evakuert ved Prestfoss (mellom Vikersund og Hønefoss). Det var nok en del deltagere der som ga opp og reiste hjem, resten kom seg med nattoget og var fremme kl. 04:00 på natten.

Lørdag formiddag var det felles avmarsj med tog ned til Myrdal. Derfra gikk vi i samlet tropp til Vatnahalsen (811 m.o.h) hvor vi la fra oss en depot-pose. Deretter gikk turen med Flåmsbanen ned til Flåm (0 m.o.h).

Det har visstnok skjedd mye med turiststrømmen i Flåm siden løpet startet i 2003. Dengang var det visstnok ikke en kjeft der, mens det i dag er busser og turister overalt.

Starten gikk rett ved togstasjonen, og de først 7-8 kilometrene gikk på ganske flat asfalt. Jeg lå i en gruppe med bl.a. Tim Bennet og Therese Falk. Tempoet var behagelig til vi begynte å klatre. Der hadde definitivt de lette en fordel. Rallarvegen slynget seg jevnt oppover i dalen.

Langt om lenge, etter å ha løpt gjennom en flokk geiter, begynte vi på de 21 hårnålsvingene opp til Myrdal. Man klatrer ca. 300 høydemeter på 2 kilometer, så det lureste er å gå. Vel oppe i depotet etter ca. 19K var det bare å få på seg drikkesekk, helle nedpå vann og komme seg videre. Frem til da hadde jeg hatt følge med en gruppe, men her løp vi ut i forskjellig tempo.

Terrenget her var ikke så bratt som det hadde vært. Det gikk jevnt oppover med hadde også mange flate strekker. Så langt hadde kroppen fungert greit, men omtrent ved 38K så dro det seg til i adduktor/hofteleddsbøyer på høyre side. Løping bortover og nedover gikk sånn noenlunde, men oppover var et helvete. Jeg lagde først et system med at det var lov å gå 50 skritt hver gang klokken rundet en kilometer, men i de verste motbakkene kunne jeg ikke annet enn å gå.

På dette tidspunktet begynte jeg å bli tatt igjen av løpere bakfra. Ikke moro, men sånn er det bare. Jeg konsentrerte meg om en kilometer av gangen og gledet meg til 45K/Fagernuten hvor det skulle stå Cola og vente. Sjelden har en lunken cola smakt så godt! Jeg styrtet en halvliter på snaue 30 sekunder og la optimistisk i vei videre. Like etterpå passerte jeg Rallarvegens høyeste punkt på 1343 m.o.h. Derfra gikk det stort sett ned og bort til Finse.

Lykken var stor da jeg rundet siste svingen og så Finse Hotell. Planen var å gjøre første etappe på mellom 5:30 og 6:00 timer. Jeg endte på 6:03. Hadde det ikke vært for hoftetrøbbelet så skulle jeg lett klart godt ned mot 5:30!

På kvelden var det buffet og man hadde god tid til å snakke med de andre deltagerene. Etappetidene varierte alt fra 4:45 til 8:30, så det var definitivt spredning på feltet.

Etter en ganske søvnløs natt hvor det gjorde vondt hver gang jeg snudde meg var det klart for etappe nummer 2. Fra Finse til Haugastøl er det 27K med nettofall på ca. 200 meter.

Selv om adduktoren ikke var tipptopp så kjentes den grei ut. Da starten gikk var det ganske lett å holde ca. 5-blank tempo. I hvertfall i 8 kilometer, da var det stopp. Samme problemene som dagen før, men det funket ikke noe særlig å løpe i det hele tatt. Dermed ble de siste 19K en salig blanding av banning, gåing og lett jogg. Ikke spesielt moro.

Jeg kom meg til mål, og selv om “alle” passerte meg på de siste kilometerne, så var jeg egentlig greit fornøyd. Manglende mengdetrening får ta noe av skylden, så at det gikk som det gikk er ikke helt uventet. Rett og slett et løp å sette på erfaringskontoen.

Jeg har ikke prøvd meg mye på ultra, og de gangene jeg har prøvd har det uten unntak vært en vond opplevelse. Veldig usikker på om jeg kommer til å prøve dette igjen. Får se når det har gått litt tid.

Varvet 2017 oppsummert

Publisert: 25.05.2017 - kl.:20.16

Foto: Turid Grøtli Aalholm

Egentlig var jeg ikke påmeldt Gøteborgsvarvet i år, men så falt det seg sånn at vi skulle besøke svogeren min der nede den helgen, og han skulle løpe. Selv om løpet egentlig var fulltegnet var det fortsatt mulig å løpe for en god sak, det vil si at man betaler dobbelt pris, så jeg fikk ordnet en plass og støttet dermed Ung Cancer. Ulempen med å melde seg på så sent var at jeg havnet i startpulje 12. Fordi jeg ikke hadde løpt Varvet siden 2014, ble jeg heller ikke seedet på gamle resultater. Jeg var litt betenkt over å skulle starte drøyt halvannen time bak hovedfeltet, men sånn var det bare.

I dagene før løpet meldte yr.no om stadig varmere vær. Spådommene varierte fra 24-27 grader med lett skydekke. Jeg er ikke spesielt glad i varmt vær når jeg skal løpe, så jeg hadde ikke all verdens forventninger til egen innsats. Det viktigste var selvfølgelig å slå svogeren!

På løpsdagen viste det seg at temperaturen slett ikke var så ille. Solen skinte, og det var varmt, men temperaturen sank jevnt utover ettermiddagen. De som startet først hadde det nok litt varmere enn vi som startet senere, men alt i alt var det ikke så ille.

Jeg prøvde å stille meg langt fremme i puljen før start. Speakeren kom med en oppfordring til folk om å holde til høyre slik at raskere løpere kunne passere til venstre. Han snakket for døve ører..

Det gikk ganske tregt i starten. Løypen var litt trang, og det var vanskelig å komme forbi. Etter første kilometeren var jeg fremst i puljen, men da begynte vi å ta igjen forrige pulje. I selbakken, rett etter 2K, var det flere som gikk! Og det skulle ikke være første gang jeg opplevde.

Kort oppsummert, ved tre anledninger ble løypen så trang, og folk så slitne, at hele feltet ble stoppet og måtte gå litt. Det var i selbakken, ved broen over til Hisingen, og ved en innsnevring rundt 18K. Skikkelig frustrerende!! Det var også mye kaos ved drikkestasjonene når folk stoppet for å drikke.

Det var også uvant tungt å ikke ha noen å henge på, men at jeg måtte gjøre hele jobben selv. Jeg hadde et par i hælene et stykke, men de falt av på vei ned fra siste broen.

Jeg kan vel konkludere med at det er tungt å starte i useedet pulje, og at det bør unngås i fremtiden. Likevel er jeg ganske godt fornøyd med resultatet. Tiden ble 1:34:01, og det var plass 2220 av 27768 herrer, og nummer 264 i klassen. Det var også plass nummer 2379 av totalt 42290 som kom i mål.

2. påskedag i Drammen

Publisert: 21.04.2017 - kl.:07.56

Vanligvis løper jeg halvmaraton i Drammen på høsten, men det arrangeres også et løp 2. påskedag. Kick Master Påskemaraton går langs elvebredden, og man løper en rundløype som er et kvartmaraton.

Jeg har bare løpt her en gang tidligere, det var i 2013. Da var en litt annen løype enn vi løp denne gangen. Påsken var 14 dager tidligere, og derfor var det mer sne og is. De hadde lagt om løypen i siste liten, og jeg husker vi i etterkant konkluderte med den nok var litt kort.

Denne gangen var det ikke noen problemer med å holde seg til den kontrollmålte løypen. Underlaget er noenlunde jevnt fordelt mellom grus og asfalt, og løypen er relativt flat. Noen krappe svinger gjør likevel at den ikke er fullt så lettløpt og rask som den kunne vært.

Det var 112 som fullførte halvmaraton, fordelt på 83 herrer og 29 damer. Yngste deltaker var født i 2004, og eldste i 1938, så det var godt spenn i aldersklassene.

Jeg stilte litt stinn i bena etter mye løping og rusling i København uken før. Planen var å bruke dette løpet som en tempoøkt. Primærmålet, som alltid, var å gjennomføre et godt løp. Sekundærmålet var som vanlig å løpe sub 90.

Starten gikk greit uten altfor mye knuffing og trengsel. Jeg lå relativt langt fremme i feltet, men merket fort at dette ikke var dagen. Jeg klarte å holde tempoet sånn noenlunde de 4 første kilometrene, men så fikk jeg det litt, og derfra og ut ble det joggetur. Første runde gikk i 4:19-fart, og andre i 4:28. Trøsten er at det ble en bra tempoøkt.

Tiden ble 1:32:33, og det holdt til 33. plass totalt. 30. plass blant herrer og 3. plass i klassen. Så egentlig er jeg vel greit fornøyd.

Fredrikstad Halvmaraton for 2. gang

Publisert: 02.04.2017 - kl.:20.17

Forrige gang jeg løp i Fredrikstad var i 2012. Da kom jeg inn på 1:32. Det var i en løype som ikke var like rask som dagens løype. Man løper en runde 4 ganger. Den er relativt flat, men det er endel krappe svinger som bremser opp litt.

Solen skinte, og det var ca. 13 grader. Litt vind, men ellers fine forhold. Av 242 startende kom 227 i mål. Det var 189 herrer og 38 damer.

Litt spesielt i dette løpet er at arrangøren bruker bruttotid som offisiell tid. Det betyr at “alle” vil stå fremst for ikke å få dårligere tid enn nødvendig. Heldigvis registreres også nettotiden, så hvis man ikke er førstemann over målstreken så er det ikke så farlig.

Etter litt skuffende resultat i Haag hadde jeg håp om et litt bedre løp i dag. I 2014 løp jeg også litt sakte i Haag, men kom bra tilbake i København tre uker senere. Hadde håp om at noe av det samme skulle skje i dag.

Starten gikk greit, det var ikke altfor møljete. Første kilometer gikk altfor fort, men det er som det pleier. Jeg ble etterhvert liggende i en klynge på 5-6 stykker som jeg trakk. De to første rundene gikk relativt jevnt, på 21:52 og 22:28. På tredjerunden kom en annen opp for å trekke. Jeg ble liggende litt bak. Ved passering på 23:00 skjønte jeg at dette gikk for sakte. Jeg giret derfor opp og økte tempoet. Gruppen falt av og jeg ble liggende litt alene og jage. Det ble tungt der det var motvind, men ellers gikk det ganske greit. Fornøyd med at hodet var med på tempoøkningen!

På oppløpet ble jeg hindret litt av noen sivilister som gikk i veien, men offisiell tid (bruttotid) endte på 1:29:59! Nettotiden ble 1:29:50, og det er jeg fornøyd med. I Haag gikk det på 1:32:31, så det hjalp å løpe uten å være forkjølet! Jeg ble nummer 62 av 189 fullførende herrer, og nummer 8 i klassen av 34.

Haag Halvmaraton for 5. gang

Publisert: 17.03.2017 - kl.:19.46

Gutta før start! Foto: Turid Grøtli Aalholm

I år deltok jeg i Haag Halvmaraton for femte gang. Jeg deltok første gang i 2012, og med unntak av i fjor da jeg var skadet så har jeg deltatt hvert år siden det. i 2013 satte jeg personlig rekord der med 1.27:18.

Løypen er paddeflat, kun totalt 32 meter stigning. Hvis man ikke har uflaks med vinden så er det vel en av de raskeste halvmaratonene i nord-europa. Vinnertiden i år var 59:56, Geoffrey Yegon fra Kenya. Faktisk var det kenyanere på det 8 første plassene.

For min egen del hadde jeg ganske moderate forventinger. En belastningsskade etter Ribbemaraton i romjulen gjorde at jeg ikke fikk begynt løpetreningen før i midten av februar. Med bare fire uker løping, og en real forkjølelse som fortsatt var merkbar, så hadde jeg ikke altfor store forhåpninger.

Planen min var å starte i ca. 4:15-fart og se hvor lenge det holdt. Det viste seg å ikke holde noe særlig mer enn ca. 10K. Derfra og inn sank tempoet betraktelig. Likevel holdt det til 1:32:31. Og det igjen gjorde at jeg faktisk kom på 82. plass av 966 i klassen. Godt fornøyd med det.

I år var vi bare en liten kontingent nordmenn nedover. Mens vi tidligere har vært opp mot 30 stykker på banketten var vi i år bare 4 stykker. Kvalitet fremfor kvantitet!

På Ciao Ciao i Haag. Foto: Ann Kristin Dyrkolbotn

Vi hadde uansett en hyggelig kveld med flere andre kvelden før løpet. Kanskje det er flere som kan tenke seg å delta neste år. Datoen er allerede bestemt, det blir 11 mars 2018.

En slags oppsummering av løpeåret 2016

Publisert: 01.01.2017 - kl.:21.26

Med 2016 på hell er det på tide å oppsummere hvordan året har gått, ihvertfall sånn løp- og treningsmessig.

All trening er jo registrert på jogg.se, så i tall vet jeg at jeg brukte totalt 433 timer på trening. 51.7% av tiden brukte jeg på løping, 32.5% på sykkel, 9% på svømming og resten var fordelt mellom styrketrening og ski.

Det ble til 2576 kilometer løping, 2756 kilometer på sykkel og 86 kilometer i bassenget. Med unntak av svømming så er dette mindre enn jeg fikk til i 2015. Noe skyldes skader, og annet skyldes at jeg ikke trente så mye som jeg burde ha gjort.

Jeg løp ikke mange konkurranser i 2016, og resultatene var ikke mye å rope hurra for heller. Et hederlig unntak var helmaraton i Warszawa hvor jeg løp inn til ny personlig rekord. Det jeg er mest fornøyd med der er disponeringen av løpet. Tror ikke jeg har løpt et så jevnt maraton noen gang.

Men hvorfor løp jeg ikke flere konkurranser? Litt av årsaken er at det ene kneet lagde krøll tidlig på året. Ellers er det jo ofte slik at familie, jobb og livet ellers kommer litt i veien. Men noen løp ble det jo, så selv om tidene ikke var all verdens så var det jo noen høydepunkt, bl.a. da jeg vant klassen i Sentrumsgateløpet i Kongsvinger, og sølvmedalje i Oslo Kretsmesterskap i Halvmaraton for veteraner. Artig!

Så hva sier magefølelsen om egen innsats i 2016? Vel, den var ikke bra nok! Jeg skulket unna altfor mange tempoøkter, og gjorde ikke den jobben jeg skulle. Det er derfor ikke noen stor overraskelse at resultatene ble som de ble. Målet for 2017 er å snu den trenden!

Det er to løp jeg skal konsentrere meg om i 2017. Det er halvmaraton i Haag 12. mars, og helmaraton i Berlin 24. september. Målet er henholdsvis sub 1:26 og sub 3:00. Og det skal jeg få til!

Ribbemaraton 2016

Publisert: 28.12.2016 - kl.:17.12

Löplabbet i Sandvika står bak en fin romjulstradisjon, det såkalte Ribbemaratonet som går 3. juledag mellom butikken i Sandvika og Løplabbet i Ski. Det hele er veldig uformelt og startavgiften går uavkortet til en god sak. Fellesstart kl. 10, og alle er ansvarlige for å registrere sin egen tid. Løypa, som arrangøren skryter av at er norges dårligst merkede, er ca. 42.5K. Det kommer an på om man løper feil eller ei..

I år var det 244 påmeldte som stilte til start i Sandvika. Mange kjente, og det er jo hyggelig når løpe skal ha en sosial profil. Været var strålende. Restene av uværet Urd fikk vi som svak sidevind eller medvind. Himmelen var blå og termometeret viste et par plussgrader.

Klokken 10 gikk starten og vi la i vei. Feltet strakk seg ganske fort. Jeg la meg sammen med Thomas S. Etter litt ujevn start fikk vi fin flyt innover. Etterhvert ble vi liggende sammen med to andre, Geir og Johannes. Begge var ultratryner som så på dette som en kort treningstur..

Første drikkestasjon var ved Kongen Klubbhus rett før Colorline. Der fikk vi servert Cola og hjemmebakte boller. Visstnok hadde Geir Frykholm og frue brukt kvelden før til å bake 200 hveteboller! Imponerende! Vi stoppet noen minutter før vi løp videre.

Etter å ha tråklet oss gjennom kvadraturen og Bjørvika begynte vi klatringen opp Kongsveien. Vi holdt faktisk greit tempo og plukket noen rygger der. Disse passerte oss riktignok igjen ved andre drikkestasjonen som var plassert ved utsiktspunktet på oversiden av Sjømannsskolen. Her hang vi i nesten 4(!) minutter før vi kom oss videre. Godt med boller, brus og selfie-muligheter!

Man skulle tro det var ganske flatt resten av veien, men det var det definitivt ikke. Det bølget opp og ned hele veien. Totalt mente klokken at vi hadde klatret 460 høydemeter, så litt kupert er det jo.

Ved Kolbotn tok vi igjen en fyr som hadde magetrøbbel. Familien hans hadde hatt omgangssyke, og han var visst litt smittet. Han måtte sette seg innimellom for å unngå en skandale..

Tredje drikkestasjon var ved Greverud. Samme bevertning her. Her spiste jeg også en gel.

Vi begynte å ta igjen litt folk herfra og inn mot Ski. Noen fikk blod på tann og jekket tempoet litt. Ihvertfall føltes det slik. Så langt hadde det gått greit, men etter å ha passert 30K begynte et par av oss å stivne.

Litt krøll med å finne rett vei rundt Vevelstad, men ikke lenge etterpå hadde vi bare den siste endeløse sletta inn mot Ski igjen. Fra 41K var det heldigvis bare nedoverbakke.

Vel fremme var det bare å spasere seg opp i tredje etasje og få registrert tiden i bytte mot en lue merket Ribbemaraton 2016. Tiden ble 3:49, noe som er helt greit fordi dette var en sosial langtur, og tiden var som sådan ikke viktig.

Jeg har tidligere vært påmeldt, men ikke fått løpt, så jeg er glad det ordnet seg i år. Forhåpentligvis blir det ikke siste gang jeg er med!

Warszawa Maraton, en bra opplevelse

Publisert: 27.09.2016 - kl.:22.04

Sliter litt her mellom 41K og mål. Foto: Turid Grøtli Aalholm

Etter å ha løpt maraton i Berlin tre ganger var jeg lysten på å prøve et nytt løp, selvfølgelig godt hjulpet av at jeg ikke fikk plass da det var trekning i årets lotteri.

Med Frankfurt i slutten av oktober som backup prøvde jeg å finne et annet løp som lå noenlunde greit til. Warszava viste seg å passe utmerket. Det er et relativt lite løp, maks 8500 deltakere, og siden dette var 38. gangen var de heller ikke helt nye i gamet.

Det som derimot var nytt i år var traséen. I forbindelse med 200-års jubileumet til Universitetet i Warzava hadde de lagt løypen med start på plassen foran universitetet. En A til B løype med start og mål ca. 1 kilometer fra hverandre, og et nettofall på 35 høydemeter. Det betyr ikke at det bare gikk nedover, det var langt mer kupert enn det er i Berlin. Likevel vil jeg si at løypen var ganske lettløpt. Mange lange rette strekk og ingen krappe svinger.

Expo og utlevering av startnummer var et stykke utenfor sentrum, ved en galoppbane. Selve expo’en var litt kjedelig. Det var kanskje fordi vi var der tidelig på lørdag, men folk virket litt uinnspirert og mest opptatt av å få hentet startnummeret. Akkurat den prosessen gikk greit. Ikke noe kø.

Det var en stor vegg med navnene på alle deltakerene. Artig at jeg sto listet først!

Søndag morgen våknet jeg til sol og 9-10 grader. I frokostsalen på hotellet ble det klart at jeg på ingen måte var den eneste som skulle løpe. Der satt flere med startnummeret festet på brystet og var klare til start.

Starten var snaue 2 kilometer fra hotellet, så det var passe oppvarming å gå bort. Ryddige forhold med bagasjeoppbevaring. En lang rekke bilder fra DHL var nummererte, og et tall på startnummeret anga hvilken bil man skulle levere posen til. Deretter var det å komme seg på plass i startfeltet. Det var delt i tre puljer: sub 3, sub 4 og resten. Det var fartsholdere fra 3:00 til ihvertfall 3:55.

Akkurat som i Berlin gikk starten rett frem og det ble fort god strekk i feltet. Lite trengsel og knuffing. Planen min var å løpe jevnt på 4:20 og prøve å klare 3:05. Jeg falt raskt inn i riktig tempo og ble liggende sammen med en gjeng likesinnede. Det var stort sett flatt uten krappe svinger og underlaget var jevn asfalt. Selv om solen skinte var temperaturen bra og det var nesten ikke vind. Rett og slett veldig fine løpeforhold!

Jeg startet å spise gel ved 10K og spiste en hver femte kilometer. Drakk vann på hver drikkestasjon.

Halvveis løp vi gjennom en stor park og underlaget endret seg til fast grusdekke. Fortsatt lett å løpe på. Det var ikke så mange langsmed løypen, men de få som sto der heiet entusiastisk. Noen steder var det underholdning i form av musikk eller rytmeseksjoner.

Frem til 25K gikk det stort sett etter planen. Jeg lå an til 3:04:48, men litt lett kupert terreng forstyrret rytmen litt og jeg begynte å kjenne det. Ved 32K var det en litt seig stigning som kostet og ved passering 35K hadde jeg forventet slutttid på 3:06. Så fikk jeg det skikkelig i en liten 150meters kneik ved 38K. Derfra og inn var det blytungt! Det gikk mer eller mindre rett frem langs motorveien det siste stykket, og da føltes det langt. Heldigvis ble jeg oppmuntret av at jeg fortsatt plukket noen rygger.

Med en liten ekstra innsats kom jeg inn på 3:08:41. Det var pers med 31 sekunder! Ikke helt som planlagt, men absolutt godkjent. Jeg ble nummer 287/5919 totalt, 273/4894 av herrene og nummer 85 i klassen. Og så ble jeg beste nordmann!

Det er noe med halvmaraton i Drammen

Publisert: 04.09.2016 - kl.:21.04

Dette løpet får jeg til annenhver gang, så egentlig var det ikke noen stor overraskelse at det ikke gikk bra i dag. Planen var å løpe under 1:30, og gjerne ned på 1:28-tallet, men slik gikk det altså ikke.

Første gang jeg løp i Drammen var i 2012. Da løp jeg inn på 1:29:09. Jeg løp ikke i 2013 på grunn av skade.

I 2014 var jeg ikke bedre enn 1:31:16. Likevel holdt det til 73. plass av 273 totalt, og nummer 9 i klassen.

I 2015 gikk det bra igjen, tiden ble 1:28:39 og det holdt til 88. plass av 353 og 10. plass i klassen.

I år gikk det ikke så bra igjen, tiden ble 1:31:43, men det holdt til 83. plass av 380 og 9. plass i klassen.

Det verserer noen rykter om at løypen var for lang, men det vet jeg ikke. Jeg løp uansett ikke fort nok! Med Warszava Maraton bare tre uker unna så får jeg håpe at jeg følger samme mønster som i 2014 – et dårlig resultat i Drammen Halvmaraton ble fort glemt fordi jeg perset i maraton tre uker senere.

Vaffelgaloppen, alltid stas!

Publisert: 25.06.2016 - kl.:00.20

Det er noen løp hvor det er viktigere å delta enn å vinne, og St. Hansgaloppen er absolutt et sånt løp. Løpet starter ved Maridalen Skole og går rundt Maridalsvannet. Distansen er ca. 14.5K, og det er definitivt kupert! Det er ingen andre løp som ligner, så derfor er ikke resultatet noe man kan bruke for å sammenligne med andre løp. For min del tar jeg løpet som en hyggelig sosial aktivitet!

Man møter alltid mange kjente. Antagelig har det noe å gjøre med at det serveres vafler og kaffe etter at man har kommet i mål. Blir god stemning av sånt!

Selv om man ikke tar løpet så høytidelig så skal det jo likevel løpes. Det er lett å brenne alt kruttet i starten, og da blir siste halvdel tung. Det er der det er mest kupert. Jeg åpnet omtrent som i fjor, med første kilometer på 3:47. Vi lå en liten gruppe samlet, og etterhvert ble jeg liggende alene sammen med en annen fyr. Vi vekslet litt på å dra, men ved Brekke tok han føringen og dro til vi kom i nordenden av vannet. Da tok visst kreftene slutt, og han klarte ikke å følge da jeg smatt forbi.

I mål var jeg fem sekunder bak tiden i fjor, endte på 1:05:02. Men det holdt til 2. plass i klassen, så det er jeg fornøyd med.