Sykkeltur med Olav

Publisert: 22.08.2013 - kl.:21.48

På planen i dag sto sykkeltur med Olav. Da jeg begynte å løpe i 2007 var Olav min første løpekompis. Han trakk meg med rundt på Brønnøya. Runden der er 5052 meter, og jeg måtte gå i alle oppoverbakkene. Vi hadde trent sammen på Elixia en del år, men Olav var som gammel O-løper i langt bedre løpeform enn meg.

I dag skulle jeg trekke med Olav på sykkeltur. Jeg har 1450 kilometer på sykkel så langt i år, Olav ca. 20 kilometer (en kort tur på mandag). Nå ble jo dagens tur et herlig virvar med ventiler som ikke klarte å holde luften i slangen, og slanger som måtte byttes. I dag har jeg byttet slange to ganger og pumpet opp dekket hele seks ganger!

Men det verste var likevel at jeg ikke klarte å holde følge med Olav! Jeg sto og tråkket i motbakkene mens han satt rolig og tråkket fra meg! Da var ikke humøret helt på topp..

Jeg så stort sett bare ryggen til Olav i dag

Og så for å toppe det hele så punkterte jeg i skogen rett ovenfor Dælivann. Jeg hadde jo allerede brukt ekstraslangen, så da var det bare å ta bena fatt. I hvertfall ut av skogen. Rett i nærheten bor en kompis, Erland, og han stilte med romslig bil og skysset meg hjem. Da slapp jeg i det minste spasértur på 10K med sykkelsko.

Erland to the rescue!

Langs Lysakerelva

Publisert: 19.08.2013 - kl.:21.06

Oslo og Bærum har i fellesskap laget en veldig fin tursti langs Lysakerelva. Det er en fin blanding av smal grusvei og vanlig sti. Det har vært mye industri langs elven, og flere steder kan man se rester av både møller og sager. Det er satt opp små skilt så man kan lese litt underveis også.

Men nok om det, poenget er at det er superfint å løpe her! Og for meg som skal ha litt mykt underlag er det helt perfekt å løpe på både grus og blåsti. Enkelte strekk av elven er løpbar på begge sider, så man får absolutt variasjon. Det er jevnt oppover til Bogstad, så det er ikke noe problem å få opp pulsen heller.

Fin overgang fra grus til blåsti. Steinformasjonen midt i bildet er visst interessant for geologer.

Andre steder er det bare flatt og kos å løpe..

Litt av hvert

Publisert: 18.08.2013 - kl.:17.58

Denne bjørnen står og skuler ut over alle som nærmer seg Østernvann

Det er en liten stund siden sist jeg har skrevet noe her nå. Det skyldes mest at det har vært for fint vær! Greia er nemlig at denne bloggen ikke bruker noen av de vanlige bloggmotorene, men i stedet er det noe jeg har skrudd sammen selv. Og nå er endelig versjon tre rullet ut (jeg trengte noen kvelder med dårlig vær for å rekke å kode den). De største endringene er nok de som ikke synes, men jeg har fått et splinter nytt admin-grensesnitt. Nå blir det lettere å skrive innlegg her for meg.

For de teknisk interesserte så bygger hele greia på et rammeverk som heter Symfony, og det visuelle er veldig inspirert av Twitter Bootstrap. Kommentarene håndteres av Disqus. Neste oppgradering her blir å fikse litt på det visuelle.

Jeg har enda ikke kommet fullt i gang med løpingen. Forrige uke løp jeg 10K, og denne uken har det blitt 20K. Jeg bygger meg langsomt opp igjen. Det som også er helt sikkert er at det ikke blir start i Chicago Maraton, jeg reiser ikke over engang. Egentlig var det godt å ta den avgjørelsen, for da slapp jeg det stresset det faktisk er det å komme i form. Nå kan jeg i stedet fokusere på å trene meg opp igjen og så blir nok 2014 et fantastisk løpeår!

I dag syklet jeg sammen med gjengen som løp Gratiskilometer IX. Espen har som vanlig skrevet om det i sin blogg. Det var en fin tur med en fin gjeng.

Jeg tok også noen bilder, de er lagt ut på Flickr. Du kan se dem via et gjestepass her.

En stille og rolig uke

Publisert: 05.08.2013 - kl.:16.15

Sist jeg hadde time på NIMI satte manuellterapeuten noen nåler i lysken og magen på meg. Eller, det føltes mer som om han herjet med en firtoms spiker! Resultatet var ihvertfall veldig ømme muskler etterpå. Jeg har jo fått beskjed om å ta det litt rolig, så da bevilget jeg meg en uke treningsfri, både fra sykling og styrketrening. Av og til er det godt å sløve litt.

Sitter og slapper av på Nordre Kolsås i finværet

Da jeg vel begynte å trene igjen gikk første sykkelturen til Brunkollen i Bærumsmarka. Det var litt regn i luften, men ellers veldig fint i skogen. Jeg trodde det skulle gå greit å sykle mellom Haslumseter Kapell og Brunkollen, men der endte jeg opp med å trille sykkelen 1.5K på en blå-sti. Det er ikke optimalt å forsére glatt stein med sykkelsko! Brunkollen var sommerstengt, men de er åpne igjen når Gratiskilometer XI legger turen dit 18. august. Meld deg på!

Det var litt regn og tåke på Brunkollen den dagen

På vei hjem klarte jeg å punktere bakhjulet. Jeg tror faktisk ikke jeg har byttet slange i et dekk på minst 30 år, men det gikk på under 10 minutter. Det er tydelig at gamle kunster fortsatt sitter i fingrene.

Søndag hadde jeg og fruen en fin tur fra Stein Gård til både Nordre Kolsås og Søndre Kolsås. Været var supert og det var finflott utsikt alle veier. Fra Søndre Kolsås kan man se langt forbi Drøbak sydover.

Utsikten fra Søndre Kolsås er vel den beste i Bærum

Det var mange andre der også. Jeg vil tro de fleste hadde gått opp fra Kolsås, da er det snaut 2K å gå.

Mange som hadde tatt turen opp på toppen

Jeg er fortsatt ikke i gang med løpingen, så nå begynner det å se litt skummelt ut med tanke på start i Chicago Maraton 13. oktober. Jeg får bestemme meg i løpet av en uke eller to.

Veien videre frem til Chicago Maraton

Publisert: 30.07.2013 - kl.:12.28

Oppkjøringen mot årets største mål, å løpe sub 3:00 i Chicago Maraton, har blitt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Det som startet med en liten lyskestrekk i januar har utviklet seg til en litt mer omfattende belastningsskade i høyre lår/lysk.

Kanskje ikke akkurat denne veien jeg skal følge, men..

Etter å ha løpt Boston Maraton forsøkte jeg å hvile meg i form. Det fungerte til en viss grad, men etter Göteborgsvarvet har det dessverre vært full stans i løpingen. Det var nok den berømte dråpen som fikk begeret til å flyte over, og siden da har jeg kun løpt 7.5K.

Jeg trodde lenge lyskeproblemet var rent muskulært, og at det ville gå over med hvile og massasje. Men da jeg ikke var bedre etter 6 uker hvile tok jeg kontakt med NIMI. Etter en grundig utredning der, inkludert MR av bekkenet hos Curato, så er diagnosen at jeg har en stressreaksjon i skjelettet der adductor longus fester øverst i lysken. Det er snakk om forstadiet til et tretthetsbrudd!

En del av behandlingen og treningen så langt har dessverre vært med på å stresse denne skaden. All aktivitet som som gjør at muskelen står og drar i festet sitt er med på å utsette rehabiliteringen. Hadde skaden vært rent muskulær ville nok ikke massasje og trening vært skadelig på samme måte. Men sånn er det når man sitter med fasiten etterpå.

Heldigvis så mener både legen og manuellteraputen hos NIMI at jeg skal være i stand til å løpe i Chicago 13. oktober!

NIMI har jeg fått et styrketreningsprogram for kjernemuskulaturen. Dette skal jeg trene 2 ganger om dagen. Jeg kan gjerne gjøre andre ting også så lenge jeg ikke kjenner det i lysken. Enn så lenge betyr det at svømming og løping er ut, mens sykling går bra. Jeg håper jeg kan begynne å løpe igjen om en ukes tid, altså tidlig i august.

Jeg må bygge meg opp gradvis så det blir nok ikke så mye mengde eller intervaller som jeg ellers ville lagt inn i denne oppkjøringen. Det vil nok også bli endel sykling i tillegg til løpingen.

Første målet er å løpe 10K søndag 8. september i Drammen i forbindelse med 2XU Drammen Halvmaraton. Deretter skal jeg løpe 21.1K under Oslo Maraton 21. september. Forutsatt at begge disse løpene går greit så starter jeg i Chicago Maraton 13. oktober.

Det er nok mest realistisk ikke å forvente å sette ny rekord på hverken av disse distansene i år, så fokuset får være å gjøre et så godt løp som mulig. Jeg synes forøvrig Frode skrev et bra innlegg om det her.

Uansett, det er bare 75 dager igjen til startskuddet går i Chicago. Jeg håper jeg stiller på startstreken der og løper det beste jeg kan den dagen, og så går det som det går!

100 dager til Chicago Maraton

Publisert: 05.07.2013 - kl.:12.55

I dag begynner oppkjøringen til Chicago Maraton. Om 100 dager skal jeg passere målstreken, se på klokken og glise bredt fordi jeg klarte det på sub 3! Det er sesongens store mål.

Nå blir nok veien frem dit litt mer kronglete enn planlagt. Jeg er foreløpig ikke løpbar, så det blir alternativ trening med sykkel i noen uker til før jeg begynner å løpe igjen. Denne uken har jeg vært hos NIMI og fått et tilpasset styrkeprogram. Både legen og fysioterapeuten var optimistiske med tanke på Chicago, så da satser jeg på at de har rett.

Utdrag av styrkeprogrammet jeg skal følge. Får et nytt om to uker

Jeg har ikke laget en detaljert treningsplan enda, for den avhenger av hvor raskt jeg blir løpbar igjen, men den kommer! De neste tre ukene har jeg ferie, så da er det gode muligheter for trening. Jeg satser på å få til flere langturer med sykkelen, og så skal jeg også få padlet en del. I tillegg har jeg dette styrkeprogrammet fra NIMI som jeg skal gjennom nesten daglig.

Når jeg kan løpe igjen så skal det bare være korte turer i starten, og så skal jeg bruke tid på å øke lengde og intensitet. Jeg håper jeg kan være med på de vanlige fellestreningene med SK Vidar fra midten av august omtrent. Det blir nok noen konkurranser også, antagelig halvmaraton i Drammen 7. september og Oslo Maraton (halv) 21. september. Det blir helt sikkert en del SRM også.

Siste uke av august starter jeg på den sedvanlige høstrunden med hvite uker. Da er det fokus på kosthold, søvn, trening og resitusjon. Erfaringsmessig gir det meg det lille ekstra jeg trenger for å peppe meg opp til løpet som er 13. oktober.

Nu kör vi!

Oppturer og nedturer i juni

Publisert: 02.07.2013 - kl.:16.55

Juni ble en måned med både oppturer og nedturer. Den største oppturen er at jeg kan sykle så mye jeg vil uten at jeg kjenner det nevneverdig i lysken. Det ble derfor hele 630K på sykkelen i juni.

Bildet har ingenting med teksten å gjøre, men det blir så stusselig uten.. :)

Den største nedturen var første løpetur på nesten seks uker. Det fungerte rett og slett ikke, og gjorde bare vondt. Jeg hadde jo håpet at såpass med hvile skulle gjøre susen, men dengang ei.

I dag har jeg vært hos NIMI og påbegynt utredning. Han jeg gikk til, en spesialist i fysikalsk medisin, har 30 års erfaring med denne typen skader. Heldigvis mener han at jeg skal kunne trene meg opp og bli bra igjen.

Han mente tilogmed at jeg skal klare å være i form til Chicago Maraton 13. oktober!

Etter at jeg har blitt ferdig utredet så kommer jeg til å få et sett med tilpassede øvelser som skal styrke kjernemuskulatur og ikke minst musklene i lysken som nå er overbelastet. Det er visst Adductor Longus som er synderen (den er ihvertfall en del av problemet).

Behandlingen jeg har fått så langt har hatt mer fokus på lindring fordi jeg har regnet med at dette vil “gå seg til” når jeg bare fikk hvilt. Det kan være at jeg burde gått til NIMI tidligere, det vil jo vise seg når jeg ser hvor effektiv denne behandlingen er. I så fall, bedre sent enn aldri!

I dag er det 103 dager igjen til Chicago. Der skal jeg løpe sub 3:00!

Første løpetur på lenge

Publisert: 27.06.2013 - kl.:22.45

Etter nesten 6 uker løpefri var det i dag på tide å prøve seg igjen for å se hvordan hoften holdt. Planen var å løpe i lysløypen på Grønliåsen. Den er 3 kilometer lang, og så har den en ekstra sløyfe på to kilometer som er litt mer ulendt terreng, altså sti.

Dessverre gikk det ikke så bra som jeg hadde håpet. For det første løp jeg feil så jeg måtte snu og løpe tilbake samme vei. For det andre så ble hofta bare vondere og vondere. Selv om jeg er bedre så er jeg tydligvis ikke helt bra enda, og 7.5K ble rett og slett litt for langt.

Og for å toppe det hele så var jeg tydligvis et vandrende festmåltid for alle skogens mygg! Gjett om det kommer til å klø i morgen!

Det er ikke mange som gidder å lese et sutrete blogginnlegg

Publisert: 23.06.2013 - kl.:20.30

..så det skal jeg jammen ikke skrive. Når det er sagt, det er veldig kjipt ikke å være i form til å være med på Gratiskilometer VII, eller GK VI eller GK V. Heldigvis så kjenner jeg at jeg begynner å nærme meg løpbar form igjen, og hvis jeg har flaks så rekker jeg GK VIII (hvis ikke er jeg bankers til GK VIX!)

Denne uken har jeg syklet totalt 123K. Det er ikke det samme som å løpe, men jeg føler i det minste at formen ikke forsvinner helt. Det vil si, løpeformen er nok kjørt, men kondisen holder stand. Litt i hvertfall.

Som noen har fått med seg så bor jeg i kjelleren hos svigers om dagen. Det er fordi vi totalrenoverer leiligheten vår. Foruten nytt bad så oppgraderer vi også fargepaletten. Tidligere hadde vi et rom som bare ble omtalt som “gröna rummet”, hvis du ser bildet under så kan du bare gjette hva neste kallenavn blir..

Jeg er opptatt av farger. Jeg liker “rolige” farger, og jeg liker farger med litt attitude! Heldigvis så er jeg gift med en pen pike som liker det samme. Fargene vi har valgt til leiligheten er relativt rolige, men på noen rom så drar vi på litt. Det er viktig å ha et rom som “bråker” litt.

Men for å dra det tilbake til løping. Kommende uke så skal jeg løpe litt. Og jeg gleder meg!

Den fredrikshaldske kongevei

Publisert: 16.06.2013 - kl.:23.50

I dag hadde jeg en fin tur langs den Fredrikshaldske kongevei. Frem til ca. 1870 var den datidens E18. I dag er den en salig blanding av sti og grusvei, og noen steder også asfaltert. Den er uansett fin å sykle på når man har en hybridsykkel (sikkert fin å spasere også, men det gjorde jeg altså ikke)

I går var jeg sjåfør for en gjeng som skulle løpe Karlstad Stadslopp. Siden jeg ikke var i form til å løpe selv, så ble jeg spurt om jeg kunne ta noen bilder for Kondis når jeg likevel var der. Jeg er jo ikke så veldig erfaren som fotograf, men mye er heldigvis gjort med bra utstyr. Jeg lånte kameraet til Turid, skummet gjennom bruksanvisningen og lot det stå til. Jeg er egentlig godt fornøyd med resultatet, og du kan jo se bildene i reportasjen på kondis.no.

Espen har også skrevet et blogginnlegg om løpet, og der kan du se flere av bildene jeg tok. Espen kom forøvrig på sjette plass i den innlagte spurtkonkurransen mot slutten av løpet! Og det var 4300 løpere med!

Det var gøy å fotografere, men ikke så gøy at jeg heller vil gjøre det enn å løpe. Jeg er heldigvis blitt enda en knepp bedre denne uken. Selv om jeg synes det er litt kjedelig så går det greit å sykle, og jeg blir heldigvis ikke så øm i baken lenger. Det vil nok ta enda noe tid før jeg er i gang med løpingen igjen, men jeg har bestemt meg for å ikke starte for tidlig. Det er bedre å ta det litt rolig og bli helt bra enn å gå på nok en smell.