Tri-camp på Gran canaria

Publisert: 26.01.2019 - kl.:17.00

Foto: Mette Pettersen Moe - Pico de las Nieves.

Jeg har vært en uke på treningsleir på Gran Canaria sammen med andre triatleter. Det er coachen, Mette, som arrangerer denne for sine utøvere, og andre som har lyst til tyvstarte litt på neste sesong.

Sist jeg var på Cran Canaria var i 2015. Da var det løping som sto i fokus. Denne gangen skulle jeg for det meste sykle. Jeg fikk låne en sykkelkoffert og pakket med min egen sykkel. Tror aldri jeg har hatt så mye bagasje med på noen som helst ferietur!

Vi bodde på et veldig bra hotell med alle fasiliteter. Veldig greit at det var buffét både til frokost og middag, især fordi vi etterhvert ble en stor gruppe.

Gran Canaria er mer enn bare "syden". Øya er ikke veldig stor, men det er mange muligheter for løping, sykling og fjellklatring for de som liker det. Det går et nettverk av veier, både langs kysten og opp i fjellene.

Jeg har i utgangspunktet ikke spesielt god teknikk på sykkel. Ikke får jeg opp pulsen, og ikke føler jeg meg trygg. Det ble en liten utfordring i alle nedkjøringene på variert kvalitet av asfalt. Man bør helst være løs og ledig i skuldrene, ikke sitte der stiv av skrekk. Jeg var uten tvil den største pingla i nedoverbakkene på hele Gran Canaria!

Men, det er nå sånn at man gjerne blir bedre på det man øver på. Etter 485 kilometer og over 10000 høydemeter ble jeg mye tryggere på sykkelen. Jeg har vel omtrent slitt ut bremseklossene på sykkelen, men siste dagen ned fra Pico de las Nieves hadde jeg fin flyt.

Vi svømte også der nede. Ikke langt fra hotellet lå det et offentlig svømmebasseng hvor de hadde saltvann, og ikke klorvann. Vannet holdt 27 grader, og det var digg å svømme utendørs igjen. Det var mange andre triatleter der som svømte.

Bassenget i San Fernando

Det ble ikke så mye løping, kun 35K, men det ble mye styrke og bevegelighet. Det gikk på rundgang hvem som hadde ansvaret for å lede økten, og så bidro Mette med litt yogaøvelser for å tøye og øke bevegelighet. Alt i alt, veldig bra.

Jeg er positivt overrasket over hvor bra det er å sykle der nede. Bilistene tar hensyn, og det er mange fine ruter. En klassiker er å sykle opp Soriadalen til Casa Fernando hvor man må drikke mangojuice. Aner ikke hvorfor, men juicen var god.

Det har vært en veldig bra treningsuke. Hyggelige folk, noen kjente jeg fra før, og andre var nytt bekjentskap. Slitsomt, med 4-8 timer trening hver dag, men inspirerende å møte så mange motiverte utøvere som også byr på seg selv.

Foto: Mette Pettersen Moe - Gjengen er samlet i Soria ved Casa Fernando

Jeg skal på treningsleir her flere ganger!