En oppsummering av 2014

Publisert: 2015-01-05 - kl.: 22:29 - Emneord: runnersno, svett.no

Året som gikk ble ikke helt som håpet, men likevel er jeg ganske godt fornøyd. Jeg satte ny personlig rekord på 5K, 10K og utrolig nok også helmaraton.

Litt krøll underveis med litt betennelse i lysken i juli, men ellers har det ikke vært så mye (nye) skader. Jeg har prøvd å ikke overdrive løpingen, og endte derfor opp med ca. 200 færre kilometer enn i 2013 (og hele 1000 kilometer mindre enn i 2012). Men som bildet viser ble det allikevel endel treningstimer, hele 370 i 2014, mot 365 i 2013 og 330 i 2012. Det skyldes nok mest at det også ble endel kilometer på sykkel, 3200K i 2014 mot 2050 i 2013.

Disse tallene er egentlig ikke så veldig interessante, annet enn at jeg synes det er moro å føre logg. Veien til målet er ofte nesten morsommere enn målet..

Dessuten viser tallene at jeg har klart å trene alternativt i en periode med belastningsskader, og det at jeg har satt nye personlige rekorder selv med mindre løpetrening, betyr også at jeg har klart å gjøre noe riktg. Håpet er at summen av alt dette skal gjøre meg til en bedre løper i 2015.

Det vil jo vise seg.

En oppsummering av 2014

Da har oppkjøringen til 2015 startet

Publisert: 2014-12-02 - kl.: 23:16 - Emneord: runnersno, svett.no

Etter snart to måneders sesongpause er det på tide å komme i gang med neste sesong. Det har vært godt med en pause. Jeg tror kroppen har trengt det, og det gjør også susen for motivasjonen.

Litt har jeg jo løpt i denne perioden, men det har ikke blitt mer enn 130-140km per måned. Det har stort sett vært rolig trening, og ikke noe kvalitet. Det er det nå slutt på.

I dag løp jeg 5K testløp inne på Bislett. Tiden var ingenting å skryte av, men det er greit. Det er nå jeg skal begynne å bygge meg opp til neste sesong. Det gjelder å ikke starte alt for brått, så de neste ukene blir det en kvalitetsøkt ukentlig. Får håpe at neste testløp om en måned vil gå litt bedre.

Jeg skal også ta trening av kjernemuskulatur på alvor. Runners World la ut en artikkel med forslag til styrketrening for løpere hvor det er endel tips. Det blir ihvertfall mer trening av ben enn biceps!

Første løpet blir Gran Canaria Halvmaraton i slutten av januar. Det blir en ukes løpecamp der neste år også.

Jeg har ikke planlagt alle løpene neste år, men et av målene blir nok å perse grundig i Haag Halvmaraton.

Som bildet viser har det kommet bittelitt sne. Jeg har piggdekk på sykkelen, så den skal brukes frem og tilbake til jobb. Jeg håper det kommer mer sne, så kan det kanskje bli litt alternativ trening med ski på bena også.

Da har oppkjøringen til 2015 startet

Piggdekk, det er dekk med låt i!

Publisert: 2014-11-25 - kl.: 23:20 - Emneord: svett.no

Det var ganske glatt å sykle i morges, så i lønsjen var jeg ute og kjøpte piggdekk til sykkelen. Planen er jo å sykle gjennom hele vinteren, og da gjelder det å være skodd.

Vel hjemme skulle jeg skifte dekkene. Da jeg pumpet opp fordekket eksploderte slangen! Jeg skvatt, men tenkte som så at det var jo en gammel slange. Heldigvis hadde jeg en ekstra. Jeg byttet, pumpet opp og alt var såre vel. Skiftet bakhjulet uten større dramatikk.

Jeg fant ut at dekket tok litt i forskjemen, så jeg gikk opp i leiligheten etter noe verktøy for å justere skjermen. I det jeg kom ned eksploderte jammen meg bakdekket også! Vi snakker ikke om et lavt “pffift” her! Nesten litt lattermild gikk jeg opp i leiligheten 2 etasjer opp og, fortalte min kone hva som foregikk. Hun hadde hørt smellet, men trodde det var noen som hadde smelt med døren. Nuvel, jeg tok med nok en slange ned og begynte å skifte på bakhjulet. Og da smalt fordekket!… Denne gang kom en nabo og lurte på hva som foregikk.

Nå er jeg tom for slanger, og for nabofredens skyld tror jeg at noen proffer skal få montere disse piggdekkene.. :)

Piggdekk, det er dekk med låt i!

Hytteplanmila unnagjort, nå er det sesongpause

Publisert: 2014-10-19 - kl.: 14:14 - Emneord: runnersno, svett.no

I går løp jeg Hytteplanmila. Det ble ny personlig rekord med 5 sekunder. Jeg løp i mål på tiden 40:38. Egentlig hadde jeg håpet på å komme meg under den magiske 40-grensen, men så god var jeg altså ikke igår.

Selve løpet gikk ganske greit. Jeg holdt følge med 40-ballongen og passerte 5K på 19:45. Ballongføreren hadde varslet at kilometertidene ville variere litt de første fem fordi det er der løypa er mest kupert. Men så klarte han å kløne det veldig til. Langsmed Steinssletta klarte han å trå feil og endte på hodet godt nede i grøften! Vi andre fortsatte selvfølgelig bare å løpe. Etterhvert kom han bakfra i et sykt tempo i et forsøk på å ta igjen det tapte. Da var han vanskelig å følge, så jeg måtte dessverre gi slipp.

Nå er jo første femmer’n raskere enn andre (synes jeg) og jeg ser at tempoet sank betraktelig. Det var stor forskjell på de to halvdelene med 3:57 og 4:09 per km. På oppløpet hørte jeg plutselig en stemme bak meg. “Å kom igjen nå, Christopher!”. Det var Janicke som peppet meg opp siste kneiken. Det var det dyttet jeg trengte for å spurte nok til at det ble ny personlig rekord. I fjor slo hun meg, i år klarte jeg såvidt å slå henne.

Janicke er forresten helt rå! Med både Berlin og Chicago friskt i beina perset hun likevel med 45 sekunder og løp inn på 40:43. Imponerende!


Her oppdager jeg Janicke hakk i hæl. Foto: Espen Ringom

Hytteplanmila er mer enn en rask løype. Det er vel også det løpet man treffer fleste kjentfolk også. Arrangøren sørger for gratis kaffe og Baker Narum serverer boller. En lokal bonde stiller jordet sitt til disposisjon, så det er null problem med parkering. I år hadde de 10-årsjubileum også, og det ble deltagerrekord med 1502 personer. Jeg tror de fleste løperene jeg kjenner har dette på løpskalenderen hvert år. Det er et veldig bra arrangement.

Men nå etter Hytteplanmila er det ihvertfall sesongpause for min del. Det er jo noen flere løp å delta i, men det klaffer ikke helt med øvrige planer. Nå blir det mindre løping på tid, og mere run4fun i tiden fremover. Det blir helt sikkert endel alternativ trening, så det er ikke sikkert at den totale mengden går så veldig mye ned. Vi får se.

Hytteplanmila unnagjort, nå er det sesongpause

Berlin ble en real opptur

Publisert: 2014-09-30 - kl.: 21:27 - Emneord: runnersno, svett.no


Passering rett før 20K. Glad og fornøyd fordi jeg straks skal hive innpå en gel! Foto: Turid Grøtli Aalholm

I forkant av Berlin Maraton hadde jeg moderate ambisjoner. Jeg synes ikke oppkjøringen min med alle skadene var optimal, så målet var å ha en god løpsopplevelse uten unødvendige vondter.

Vi var ganske mange kjente nedover som skulle løpe, så før start møttes vi en diger gjeng i resepsjonen på hotellet. I samlet flokk beveget vi oss i retning startområdet da Espen spurte høyt: Har alle husket chip’en? Og nei, det var én person som hadde glemt å tre den inn på skolissen! Jeg småbannet litt da jeg måtte snu og løpe tilbake. Dermed kokte det helt vekk det å få tatt “lagbilde” før start. Jaja, sånt skjer.

Det var litt styr å finne frem til rett plass i startområdet. Man var plassert i startgrupper etter hva man selv hadde oppgitt som personlig rekord. Jeg havnet i startgruppe D. Den var for de med bestetid mellom 3:00 og 3:15.

Løpet begynner med 2.5K rett frem så man sliter ikke altfor mye med møljeløping. Det merkes først når man svinger av Unter den Linden og løypa smalner inn. Men, fordi de fleste rundt var på samme nivå ble det egentlig ikke så mye styr. Tempoet i feltet ble ganske kjapt etablert på ca. 4:25. Planen min var egentlig å løpe litt saktere, men dette føltes helt greit.

Heldigvis fortsatte det å føles greit. Jeg var lite opptatt av klokken og mer fokusert på å lytte til kroppen. Løypa er veldig flat, og vi hadde både vindstille og fin temperatur. Store deler av løypa er det også mulig å løpe i skyggen. Det var med andre ord supre forhold.

I motsetning til hva jeg har gjort tidligere var jeg denne gangen nøye på å drikke på hver drikkestasjon. Fra 15K spiste jeg også en gel for hver femte kilometer. Det er forøvrig en litt sær greie på løp i Tyskland. De serverer nemlig lunken te på drikkestasjonene. Først vann, så sportsdrikk, og så får man te med sukker. Snodig.

Det gikk veldig lett unna, transportetappen frem til 30K gikk kjapt unna. Ved ca. 36K begynte jeg å kjenne det i lårene, og ved 38K stivnet jeg litt til. Da var det så kort igjen at det bare var å bite tennene sammen og få det overstått!

På oppløpet hadde jeg faktisk krefter nok til å gi på litt, og jeg passerte en hel del de siste 200 metrene. Det var utrolig deilig å passere målstreken og se at det faktisk, og veldig uventet, holdt til ny pers! 3:09:11 er en forbedring på 33 sekunder fra samme løpet i 2012. Og det beste av alt, ingen vondter!

I målområdet traff jeg flere andre som også hadde satt personlig rekord, så det er ikke tvil om at det var bra løpeforhold den dagen. De to beste herrene løp jo også raskere enn verdensrekorden som ble satt året før!

Berlin Maraton er helt klart min favoritt blant de maratonene jeg har løpt. Flott arrangement og lynkjapp løype. Det står publikum og heier langs hele løypa og det er tipptopp stemning.

Jeg hadde egentlig tenkt å ikke løpe noe maraton neste år, men nå spørs det om det ikke blir et likevel.. vi får se :)

Berlin ble en real opptur

Nedtrapping før Berlin

Publisert: 2014-09-24 - kl.: 13:09 - Emneord: runnersno, svett.no

Nå er det ikke mange dagene igjen til Berlin Maraton, og da er det jo vanlig å trappe ned litt på treningen. Fordi jeg har vært skadet gjennom sommeren har jeg ikke trent så mye som planlagt. Derfor er det heller ikke så mye mengde å trappe ned på, men litt mindre trening har det blitt.

Heldigvis har jeg fått trent ganske normalt de siste seks ukene. Selv om det ikke blir PB i Berlin, så satser jeg på en god løpsopplevelse med det grunnlaget jeg har.

En viktig greie (for meg) i maraton er å ha med noen gels i lommen. Det som funker best for meg er Squeezy. De (også) smaker kjetting, men de er lette å få i seg. Folieposer gjør også at de ikke gnager når man har de stæsjet rundt på kroppen. Jeg spiser en hver femte kilometer fra 15K og inn. Først tre vanlige, og så tre med koffein.

Vi er en ganske stor gjeng som reiser nedover i år, så jeg håper det blir tilsvarende lystig på banketten etterpå. Jeg gleder meg nesten mest til den.. :)

Nedtrapping før Berlin

First we take Drammen, then we take Berlin!

Publisert: 2014-09-07 - kl.: 21:05 - Emneord: runnersno, svett.no

I dag løp jeg Drammen Halvmaraton. Tiden var et stykke fra pers, men grei nok. Jeg endte på 1:31:15. Men, det viktigste er at jeg løp uten vondter!

Jeg har jo hatt et mål om å løpe Berlin Maraton 28. september. En forutsetning for å gjøre det var jo at jeg ble kvitt skadene mine. Etter ferien, med mye smerter i hofte og bak, tok jeg kontakt med Muskelklinikken. En grundig utredning der av Finn-Tore påviste irriterte slimposer i området Trocanter minor. Det er de som har murret og gjort at løpingen er vært av og på hele sommeren. Jeg hadde også noen timer med en PT og fikk satt opp et program som skulle styrke musklene i lår, bak og hofte.

Hva som var den utløsende faktoren er jeg usikker på, men i løpet av veldig kort tid forsvant smertene i hoften. De siste 5 ukene har jeg kunnet løpe nesten som før jeg ble skadet. Jeg har bevisst holdt igjen litt, men nå begynner jeg å tro at jeg snart er tilbake i godt gammelt spor!

Fordi jeg i dag løp i Drammen uten smerter så blir det også tur til Berlin! Jeg har ikke troen på hverken sub 3 eller PB, så jeg sikter meg inn på å gjøre et godt løp og fullføre på under 3:30.

Det viktigste er uansett at jeg igjen kan kose meg med løping uten at det gjør vondt!

First we take Drammen, then we take Berlin!

Opp eller ned?

Publisert: 2014-07-03 - kl.: 19:23 - Emneord: runnersno, svett.no


Et sjøfly ved Oksenøya. Går det opp eller ned?

I forrige innlegg var jeg ganske så optimistisk med tanke på å bli skadefri, og å komme i gang med oppkjøringen til Berlin Maraton. Men så har det ikke gått helt som planlagt. Det er noe muskulært i høyre hofte som gjør vondt når jeg løper. Det sier seg selv at det er ganske kvialt å løpe når annethvert steg gjør vondt.

Denne uken har jeg fått behandling hver eneste dag. Håpet er at det, sammen med nok en uke hvile, skal gjøre at jeg så smått kan løpe igjen. Det er nok bedre å ta en litt lang pause enn stadig å irritere vondtene ved å sette igang for tidlig. Det er kanskje årsaken til at jeg ikke har blitt bra enda.

Tålmodigheten begynner å bli tynnslitt, men sånn er det. Jeg har planer om å løpe i mange år enda, så da får jeg heller tåle at også denne sesongen blir under pari. Om jeg ikke klarer sub 3 i Berlin (forutsatt at jeg starter) så skal jeg ihvertfall klare sub 40 på Hytteplanmila!

Opp eller ned?

Nå begynner det å løsne

Publisert: 2014-06-25 - kl.: 22:14 - Emneord: runnersno, svett.no


Google leker seg med bildene jeg tar… Er ellers ikke relevant for innlegget forøvrig :)

Det har vært mye skriverier om skader på denne bloggen, men nå har jeg håp om at det begynner å løsne. Det er fortsatt litt smårusk, men det virker muskulært. Og det jeg har lært siste året er at alt som ikke er bein, det blir bra.

Nå har jeg begynt oppkjøringen til Berlin Maraton. I skrivende stund er det 13 uker igjen. Til forskjell fra tidligere oppkjøringer så har jeg tenkt å bruke sykkel på endel av øktene. Jeg trenger helt klart å få inn mengde i beina, men noe langkjøring kan skje på sykkelen. Tanken er selvfølgelig å ikke overbelaste.

I dag kjørte jeg en maratonspesifikk økt på Sognsvann rundt medsols. Det ble tre runder i 4:23-fart. Skal jeg klare å nå målet mitt på sub 3 timer må jeg løpe fortere, men det er en god start.

Foruten løping og sykling så blir det nok litt svømming også. Ankelen er nesten bra etter overtråkket i begynnelsen av mai, så da er det ikke lenger så vondt å sparke fra når jeg svømmer.

Så da er det bare å håpe på en god sommer og at det verste av skader er et tilbakelagt stadie.

Nå begynner det å løsne

Karlstad - 70% fornøyd

Publisert: 2014-06-14 - kl.: 22:04 - Emneord: runnersno, svett.no

Det har blitt en stund siden siste blogginnlegget nå, men sånn blir det innimellom.

I dag var det Karlstad Stadslopp som sto på timeplanen. Det har vært litt kronglete oppkjøring med både overtråkk og noen hittil uidentifiserte muskelplager bak i høyre skinke. Men, sånn er det bare.

Det var mye kjentfolk som skulle løpe. Jeg hadde tatt turen med Espen og Anders. Dette var tredje gang jeg var nedover, men i fjor var jeg der bare som fotograf. Været var sånn passe, ca. 20 grader og ganske kraftig vind fra nord.

Jeg startet i pulje 1 og stilte meg opp bak 40-ballongen. De to første kilometrene løp han for fort, hhv. 3:52 og 3:55, men så jevnet det seg ut. Han slapp ballongen rett før 4K og da ble han vanskelig å følge.

Jeg lå greit an ved 5K med ca. 12 sekunder “i banken”. Ved 7K var dette redusert til minus 4 sekunder, og derfra og inn raknet det helt. Jeg har ikke helt klart for meg hvorfor, men det var nok en kombinasjon av vondt i vilja, motvind og det at jeg ble liggende litt alene. Jeg klarte heller ikke å følge de som kom bakfra.

Ved 9K så jeg at jeg i beste fall kunne klare 41 minutter, og da gikk piffen ut av meg.

Jeg løp i hvertfall 70% av løpet som planlagt, så det må jeg være fornøyd med. Jeg vet jo at utholdenheten min ikke er på topp etter et år med skader, men det kommer seg. Nå er det fokus på Berlin Maraton og all trening rettes inn mot det. Det skal bli stas!

Forresten, i dag testet jeg startnummermagneter fra løpeskjørt.no som virkelig var helt supre! Ingen grunn til å stikke hull på løpetrøyer med sikkerhetsnåler lenger. Anbefales varmt!

Karlstad - 70% fornøyd