På pallen for første gang

Publisert: 2015-10-25 - kl.: 21:15 - Emneord: runnersno, svett.no

Dette er historien om hvordan en 34. plass ble til en sølvmedalje! Det høres vilt ut, og det er det også, men det kommer vi til.

Lørdag løp jeg altså Lørenskog Halvmaraton. Jeg løp der første gang i 2009 på tiden 1:48:24. Året etter hadde de lagt om løypen, og jeg løp på 1:38:37. Siden den gang har løypen blitt lagt om enda flere ganger og man løper nå 4 runder pluss litt tillegg. Runden er ikke helt flat, men slett ikke av de verste. Den er litt vindutsatt.

I år var det ganske bra forhold. Temperaturen var ca. 10 grader, men litt vind gjorde at det føltes litt surt før start. Heldigvis kan man henge i Fjellhamarhallen, så man er i ly før start. Selve starten er møljestart med brutto-tid, så det gjelder å stå langt frem. Med ca. 150 startende var det ikke altfor trangt, men uansett greit å stå fremst. Starteren var en eldre herre som ikke tok seg bryet med å bruke startpistol, han hadde tatt med egen revolver, en .38 spesial!

Starten gikk og vi la i vei. De første 400m var transportetappe inn til runden vi skulle løpe 4 ganger. Det ble fort ganske mye strekk i feltet. Vi merket vinden mest de først to kilometrene. Jeg la meg i en klynge, men det gikk litt for sakte så det tok ikke lang tid før jeg ble liggende alene. Etter ca. 4 kilometer passerte vi Ahus. Det var en litt seig motbakke der på noen hundre meter som bare ble tyngre for hver gang vi forserte den.

Som vanlig gikk det fortest til å begynne med. Rundene gikk på 20:16 – 20:55 – 21:15 og 21:42. Jeg plukket noen rygger og andre passerte meg. Etpar av de som løp forbi på sisterunden passerte jeg lett da det var igjen noen kilometer til mål. Det er alltid en deilig følelse.

Jeg kom i mål på 1:29:26. Det er tredje beste tid på halvmaraton i år med ca. 45 sek bak Drammen og 30 sek bak Haag. I en såpass tøff løype med både Berlin og Hytteplanmila i bena er det godkjent.

Men så, hvordan endte jeg opp med en sølvmedalje? Dette løpet er også Kretsmesterskap for Oslo og Akershus. Jeg trodde det var en felles krets, men det er to forskjellige. Så når man silte ut alle som ikke var tilknyttet en friidrettsklubb, og deretter fordelte på fylkene, så holdt det faktisk til å bli sølvmedaljør i Oslo i veteran-klassen M45-49. Og det får man jo være fornøyd med på tampen av sesongen.

På pallen for første gang

Hytteplanmila 2015

Publisert: 2015-10-18 - kl.: 22:26 - Emneord: runnersno, svett.no

Hytteplanmila er vel dét løpet jeg ser mest frem til gjennom hele sesongen. Bra organisering, kjapp løype og det at man treffer massevis av kjentfolk, samt servering av gratis kaffe og boller gjør dette til et høydepunkt.

I år feirer løpet 10 års jubileum. Fra starten i 2005 med 85 påmeldte var det i år over 2000 som stilte til start! Det spørs om de kanskje nå har nådd taket.

Jeg løp første gang i 2010 på tiden 43:38. Det var dengang pers med 2:42, forrige bestenotering var Sentrumsløpet tidligere på året med 46:20. I år deltok jeg for femte gang, og siden den gang har jeg blitt raskere! Under flotte forhold i år løp jeg inn på 39:39, altså nesten 4 minutter raskere enn debuten i 2010. Dessuten var dette min andre gang under 40 minutter, noe som har vært et mål lenge!

Om selve løpet er det egentlig ikke så mye å si. Planen før start var å ligge foran 40-ballongen (mindre trengsel der) og ellers passe på at han ikke passerte. Som vanlig gikk det unna i starten. Jeg passerte 1K på 3:35, og neste gikk på 3:45 før det litt kuperte landskapet mellom 2K og 4K gjorde at hastigheten ble litt mer normal. Femte kilometer gikk på 3:44, og passering 5K på 19:15 er vel nesten ny pers? Uansett, det gikk litt tyngre mellom 6K og 8K hvor det er litt motbakke før det igjen gikk greit de to siste. Jeg prøvde å legge inn en spurt i bakken opp de siste 200m, men det var null respons i bena. Likevel holdt det altså til sub 40, det er to ganger på rad!

Etter skadesesongen 2013 har jeg brukt tid på å trene meg opp igjen. Jeg trener annerledes og mer variert enn jeg gjorde tidligere. De to siste årene har jeg erstattet mye løping med sykkel, og jeg har lagt inn økter med trening av kjernemuskulatur. Det er veldig tilfredstillende å se at det gir resultater og at jeg når målene mine.

I år har jeg så langt perset på 5K og 10K. Helmaraton i Berlin ble litt stang ut, men halvveis så det bra ut. Halvmaraton har jeg ikke helt fått taket på i år, men sesongen er ikke helt over. Det kommer muligheter både på Lørenskog Halvmaraton 24. oktober eller på Jessheim 15. november.

Hytteplanmila 2015

Knall og fall i Berlin

Publisert: 2015-09-29 - kl.: 21:22 - Emneord: runnersno, svett.no


Blid gjeng før starten i Berlin. foto: Turid Grøtli Aalholm

Ting skjer fort! I det ene øyeblikket kruser man avgårde i fin flyt, og i neste øyeblikk får man et ublidt møte med asfalten i Berlins gater.

Jeg har løpt Berlin Maraton to ganger tidligere, i 2012 og 2014. Begge gangene løp jeg inn på ny bestetid. i 2012 var det 3:09:44 og i 2014 forbedret jeg tiden med 32 sekunder og kom inn på 3:09:12. Med det som bakteppe, samt at jeg løp bra både i Drammen Halvmaraton og 10 for Grete, så var jeg veldig klar for å prøve meg på den magiske sub 3-grensen.

Berlin Maraton er et stort arrangement, og jeg glemmer fra gang til gang hvor lang tid det faktisk tar å komme seg gjennom oppmarsjområdet og finne plassen i startfeltet. Basert på tidligere meritter var jeg plassert i gruppe D. Den er for dem med forventet sluttid 3:00-3:15.

8 minutter før start var jeg på plass. Jeg stilte meg ganske langt frem i puljen. Snakket såvidt med Andreas, og så ryggen på Christian før starten gikk. Selv om det ikke er direkte trangt i starten så er det mye folk! De første to kilometrene går rett frem, men så tidlig i løpet er det litet strekk i feltet. Man er jo omgitt av løpere på samme nivå, så man unngår mye av “brøytingen” man kan oppleve i mindre løp.

Jeg la meg mellom to fartsholdere som begge hadde 3:00-ballonger og kom greit inn i flyten. De første 17-18 kilometerne gikk veldig greit unna. Jeg startet tidlig med gel og drakk på hver vannstasjon. Temperaturen var vel 10-11 grader ved start, men blå himmel og sol gjorde at det ble fort ganske varmt.

Ved omtrent 15K ble det litt trangt i en sving og jeg holdt på å tryne da en annen løper sparket meg under foten. Heldigvis gikk det bra. Fullt så heldig var jeg ikke noen kilometer senere, rett før passering halvveis. I det jeg passerte fruen, smilte og vinket, så ble jeg tråkket ned bakfra. Jeg så ham vel aldri, men han tråkket rett på min venstre fot da han passerte, og jeg gikk rett på trynet. Heldigvis klarte jeg å lande på skulderen slik at jeg fikk rullet rundt, men kneet fikk seg en smell. Jeg tror det var en publikummer som hjalp meg opp, og jeg prøvde å fortsette for å ta igjen det tapte. Men det var jammen ikke lett. Den lille smellen gjorde at jeg stivnet og da klarte jeg ikke å holde tempoet oppe. Ved passering halv lå jeg ganske langt bak fartsholderne og kunne bare konstatere at de dro fra.

Resten av løpet var egentlig ikke så morsomt. Uansett hva jeg prøvde på så fikk jeg ikke opp farten. En stund trodde jeg at jeg kanskje kunne klare å løpe inn på ny bestetid, men ved 35K så skjønte jeg at det var fånyttes. Da var det bare å bite tennene sammen og komme seg i mål.

Og, jeg kom jo til mål etterhvert. Klokken stoppet på 3:12:32. Det er jo isolert sett en anstendig tid, men jeg var litt skuffet. Det ville nok holdt hardt å løpe sub 3 uansett, men jeg tror jeg skulle klart pers med veldig god margin. Uansett, det gikk ikke slik. Foruten å løpe må man også holde seg på bena! Jeg kom inn som nummer 3260 av 27900 herrer, og ble nummer 537 i klassen. Klassen M45 var forøvrig diger med nesten 5300! Makan, er jo bare oldiser som løper maraton..

Knall og fall i Berlin

Kun 7 dager til Berlin (og litt om 10 for Grete)

Publisert: 2015-09-20 - kl.: 22:29 - Emneord: runnersno, svett.no


Start og målområdet for Oslo Maraton på Rådhusplassen

Søndag om en uke skal det løpes i Berlin. Jeg har trent bra, vondtene er noenlunde under kontroll, og jeg er i form!

I går løp jeg 10 for Grete i Oslo Maraton. Jeg løp inn på 39:28! Det er første gang jeg har kommet under 40 minutter på 10K, og det er en forbedring av persen med ett minutt og 10 sekunder! Helt vilt! Eller som de sier i Blaker’n: Helt FLØØØTE!!

Før start hadde jeg følelsen av at jeg kunne få til et godt løp. Selv om det var blå himmel og litt varmt var det ellers vindstille og fine forhold. Jeg stilte opp i startfeltet tidlig slik at jeg kom langt frem. Det var nok lurt, for selv om det var puljestart var det trangt om saligheten i pulje 1.

Jeg kom godt i gang og fant rytmen. Som vanlig gikk det litt fort i starten, første kilometer gikk unna på 3:46. Tempoet føltes greit, så jeg valgte å ikke justere. Andre kilometer gikk unna på 3:54. Da hadde jeg funnet et felt med noen rygger å følge, så der ble jeg. Det gikk jevnt ut til 5K, som jeg faktisk passerte 5 sekunder raskere enn gjeldende PB fra Fornebuløpet, før det ble noen litt tregere kilometertider. Men det viktige var at jeg fortsatt hadde saft i bena. Det gikk jevnt de siste kilometerne inn og jeg passerte målstreken uten å være helt i kjelleren.

Resultatet holdt til nummer 10 i klassen (av 227), nummer 121 av 1876 herrer og nummer 136 av totalt 5121 startende begge kjønn.

Det er digg å se at trening virker, og oppløftende å se at formen er god. Jeg gjorde en god halvmaraton i Drammen for tre uker siden, og et godt løp i går. Hvis forholdene i Berlin er bra så har jeg troen på et godt løp der også. Det vil vise seg om 7 dager!

Kun 7 dager til Berlin (og litt om 10 for Grete)

Om 27 dager braker det løs i Berlin

Publisert: 2015-08-31 - kl.: 22:24 - Emneord: svett.no


Festplassen i Nansenparken, Fornebu

I går løp jeg Drammen Halvmaraton. Jeg har brukt det løpet som oppkjøring og form-test før alle høstmaraton jeg har løpt. Det var derfor oppløftende i går å løpe inn til min fjerde beste halvmaratontid noensinne. Om jeg skal tolke ut ifra det resultatet så lover det godt for Berlin. Men, som vi alle vet, det skal jo løpes først..

Jeg har trent bra i juni, juli og august, og det synes jeg vises på formen også. Foruten god sluttid i går så passerte jeg også 10K på 41:14, noe som var langt bedre enn det jeg klarte i Karlstad. I tillegg var jeg ganske lett i kroppen hele veien uten negative tanker. Jeg er i rute!

Planen fremover nå er å holde meg skadefri og fortsette i samme sporet noen uker til. Jeg har meldt meg på 10 for Grete den 19. september. Det blir siste harde økten før Berlin 8 dager senere. Nå er vel ikke den løypa av de kjappeste, men jeg satser på en god tid der.

Uansett, det viktigste er at jeg føler at formen er på gang, og at trening virker! Jeg tror også jeg har hatt godt utbytte av styrkeøktene jeg har pisket meg selv til å gjennomføre. Det gjelder bare å holde koken.

Om 27 dager braker det løs i Berlin

Midnattsloppet 2015

Publisert: 2015-08-23 - kl.: 22:09 - Emneord: runnersno, svett.no


Foto: Turid Grøtli Aalholm

Jeg meldte meg på litt sent og da var de fremste puljene allerede fulltegnet. Så da endte jeg opp med å starte 10 minutter bak hovedfeltet, i pulje 2B, blant alle de som håpet å komme inn under 50 minutter på 10K.

Midnattsloppet er et slags karuselløp som arrangeres i Stockholm, Göteborg, Helsinki og Malmô. Det avvikles på kveldstid med massevis av lys, lyd og fyrverkeri. I god svensk tradisjon klarer de å skape bra med trøkk og engasjement langs løypa. I stedet for startnummer får alle utdelt t-skjorte som man må løpe med. Uten den får man ikke starte.

Det er ganske tøft å se når startskuddet når og flere tusen stormer avgårde kledd i blått. Tidligere år har det vært mer knæsje farger.

Jeg var ikke så veldig optimistisk med tanke på min egen prestasjon i dette løpet. Løypa er kupert, og på ingen måte lettløpt. Dessuten er det stedvist mørkt og ikke så lett å se hvor man setter føttene. Første året jeg var med, i 2010, tråkket jeg over ca. halvveis og endte opp med min hittil eneste DNF.

Første kilometer gikk sakte, ca. 4:30. Det var MYE folk og ikke lett å passere. Og sånn fortsatte det egentlig. Noen steder var løypa bred og fin, andre steder smalnet den inn og da var det vanskelig å passere folk. Opp mot Masthuggskyrkan tok jeg igjen de som hadde startet i puljen før, og de GIKK i motbakkene. Så dette ble nok mer en slags tempo-økt mer enn et race for min del. Jeg ser i etterkant at tempo varierte fra 4:02-4:48 per kilometer.

Resultatlisten viser at jeg tok igjen og passerte 335 løpere, og endte tilslutt på plass 388 av totalt 8512 som fullførte. Og det tiltross for at jeg ikke løp fortere enn 44:24. Jeg får vel være fornøyd med å være topp 5% totalt, og sjette beste nordmann.

Midnattsloppet 2015

Lindøya Rundt 2015

Publisert: 2015-07-24 - kl.: 21:00 - Emneord: runnersno, svett.no


Foto: Turid Grøtli Aalholm

Litt spontant meldte jeg meg på Lindøya Rundt dagen før løpet skulle gå. Løpet er en del av Øyakarusellen som arrangeres av Songsvann Rundt Medsols. Øyakarusellen går på øyene i Oslofjorden.

Løpet er en lavterskel-greie, og har nok mer fokus på det sosiale enn det rent sportslige. Det er obligatorisk gjennomløping av løypen en time før start, dels for å sørge for at man ikke løper seg bort og også for å vise frem øya.

Totalt var det 38 startende, 15 kvinner og 23 menn. Man måtte løpe litt taktisk, for stedvis var løypa så smal at det ikke var mulig å passere. For min egen del kjente jeg onsdagens SRM litt i bena, men det gikk likevel ganske bra. Jeg endte på 12. plass blant herrene, og 16. plass totalt.

Etterpå var det bading i sjøen og sosialt samvær. Det ble servert burgere, og opptil flere nøt medbrakt sportsdrikke.

Du kan også lese mer om løpet på Kondis sine sider eller se alle bildene som Frode Klevstul har tatt.

Lindøya Rundt 2015

100 dager igjen til Berlin Maraton

Publisert: 2015-06-18 - kl.: 21:49 - Emneord: runnersno, svett.no

Nå starter nedtellingen til Berlin Maraton for fullt. 100 dager er ikke lenge! Jeg har løpt der to ganger tidligere, i 2012 og 2014. Mine to beste maratontider er derfra.

Vårsesongen har ikke gått helt som planlagt. Uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva det skyldes, så taler resultatene for seg. Flere konkurranser har vært litt stang ut, og det var vært tungt på trening. Jeg har heller ikke løpt så mange kilometer som planlagt.

Men det var da, nå er nå! Frem til 27. september er det fokus på maraton. Jeg har planer om å ha minst én intervalløkt, og minst én tempoøkt i uken. Så skal jeg spe på med litt lengre turer både til fots og på sykkel. Jeg skal ta styrketreningen på alvor, mest som skadeforebyggende, men også fordi jeg trenger sterkere kjernemuskulatur. Det vil nok også bli endel padling og svømming.

Jeg har noen hårete mål for høstsesongen, og ett av dem er å løpe sub 3 i Berlin. Det skal jeg klare!

100 dager igjen til Berlin Maraton

Karlstad, stang ut igjen..

Publisert: 2015-06-14 - kl.: 23:09 - Emneord: runnersno, svett.no


Vinnerbilen på vei hjem. God stemning!

Karlstad pleier å by på et bra løp. Løypen er flat og relativt lettløpt. Jeg har løpt der to ganger tidligere, i 2012 og 2014. I 2013 var jeg nedover som fotograf fordi jeg var skadet.

I år (igjen) var planen at jeg skulle løpe sub 40. Oppkjøringen ble ikke helt optimal, for etter å ha løpt Ecotrail 45 ble jeg skikkelig forkjølet. Den satt godt i brystet drøye to uker, så det ble så som så med kvalitet.

Uansett, jeg delte bil med Hilde nedover. Vi kjørte hennes Yaris, fin liten bil. Hun hadde ambisjoner om å løpe sub 38.

Vel fremme traff vi mange kjente. Blant annet Tero, Ingulf, Kristoffer, Trond, Kenneth, Jon, Ida, Marianne og Vegar (og enda mange flere..)

Forholdene var bra. Temperaturen var ca. 18-19 grader og det var lett skydekke. Lite vind. Etter oppvarmingen stilte jeg meg i nærheten av 40-ballongen. Jeg hadde øyekontakt med Tero som også hadde planer om å løpe sub 40.

Da starten gikk ble det som vanlig litt kaotisk. Jeg syntes det gikk fort, og det stemte. Første kilometer gikk på ca. 3:45! Akkurat samme greie som skjedde i 2012, at fartsholderen ikke løp jevnt. Det gikk seg noenlunde til, og vi passerte 5K på 19:55. Men da begynte jeg å slite litt. 6K ble passert på 24:06, så der lå jeg bakpå. Det var akkurat der det skar seg i fjor. Og det samme gjentok seg i år. Jeg mistet fullstendig piffen og tempo sank ned til 4:30. I år kom jeg inn på 41:52, det var 17 sekunder tregere enn i fjor. Jeg burde holdt følge med Tero. Han pleier å løpe som et sveitser-ur!

Det er vel bare å innse at jeg ikke er i god nok form. Ut i fra resultatet på Fornebuløpet så burde jeg prestert bedre, men det gjorde jeg altså ikke.

Når det er sagt, jeg ble nr. 228 av 3504 totalt, nr. 214 av 2197 herrer og nr 15 av 110 i klassen. Det er jo ikke galt..

På vei hjem hadde vi med oss i bilen Ida som vant dameklassen. Hun løp på 35:31. Inspirerende å høre hvordan hun har trent seg opp fra et tretthetsbrudd i foten i fjor, til å vinne både Fornebuløpet og nå også Karlstad Stadslopp. Imponerende!

Karlstad, stang ut igjen..

Ecotrail 45K - blytunge greier!

Publisert: 2015-05-24 - kl.: 15:19 - Emneord: runnersno, svett.no


Rett før starten fra Holmenkollen

Egentlig var jeg påmeldt Gøteborgsvarvet denne lørdagen, men av forskjellige årsaker ble det ikke slik. I stedet lot jeg meg friste til å melde meg på Ecotrail 45K. Jeg tenkte at det ikke var mye lengre enn et maraton, og siden mye løpet skulle gå på grus og sti så ville dette være grei skuring. Så feil kan man altså ta!..

Ecotrail er et konsept hvor man legger et ultra-terrengløp i urbane omgivelser, og helst skal det begynne og slutte ved et signalbygg. Det er 3 distanser, 80K, 45K og 18K. Det var forskjellige startsted, men alle hadde målgang ved Operaen i Bjørvika.

På vei opp til start ved Holmenkollen kom vi i snakk med massevis av andre løpere. Litt styr ble det da det oppsto en feil på toget og vi måtte gå av og vente på nytt på Steinerud stasjon. Men sånt er jo bare med på å bryte isen, så vi kom i snakk med enda fler. Neste t-bane ble rimelig fullstappet av spente løpere.

Opplegget er at man også skal være noenlunde selvforsynt underveis. Man er derfor pålagt å ha med litt mat og drikke selv, i tillegg til en kopp. Det var likevel to matstasjoner underveis som serverte vann, cola, energidrikk, appelsin og banan.

Jeg hadde ikke så voldsomme ambisjoner for dette løpet. Planen var å ta det som en treningstur. Jeg hadde også en løs avtale om å løpe sammen med Olav. Han løper normalt ikke så langt, så vi skulle se det litt an.

Starten var ganske brutal. Vi begynte å løpe oppover med en gang, og kom snart inn på sti. Det var litt vått der, og Olav, som er gammel orienteringsløper, fnøs litt av meg som var redd for å bli våt på beina. Vel oppe ved Tryvannstårnet bar det ned skianlegget der. Jeg er ikke spesielt flink på å løpe nedover, så lårene fikk greit med juling. Vi løp grusvei bort til Wyllerløypa og fulgte veien ned der også. Lårene fikk enda mer juling.

Langs Zinoberveien var det relativt flatt. En grei blanding av asfalt og grus. Løypen var merket med gule bånd som tidvis var vanskelige å se. De kunne valgt en farge som hadde større kontrast til skog og løv, men det er nå så.

Ved Sørkedalen Landhandleri var første matstasjon. Jeg fikk i meg en boks energidrikk før jeg løp videre. På dette tidspunktet hadde jeg Espen et godt stykke foran, og Olav lå et sted bak. Jeg kunne se Jørgen litt foran meg.

Vi løp et lite stykke langs asfalten innover i sørkedalen før vi tok av og begynte klatringen på grusvei. Det var vel ca. 3 kilometer med sammenhengende motbakke. Jeg løp hele veien med korte steg. Lårene synes nok det var godt med en annen type belastningen etter å ha løpt ned to slalombakker. Likevel, jeg kjente at bena begynte å bli ganske tunge. Vel oppe løp vi traséen til skiløypen. Det var det myr og vått. Veldig myr og vått! Ingen grunn til å forsøke å holde seg tørr, så det var bare å løpe ut i det og håpe at skoene holdt seg på føttene.

Etterhvert kom vi på tørrere grunn og løp blåsti. Ved Abbortjern tok vi mot venstre og begynte å løpe retning Fossum. Her hadde jeg mistet Jørgen, men var blitt tatt igjen av en annen gruppe.

Vi rotet litt med å finne riktig vei etpar ganger, og to steder traff vi på løpere som hadde løpt feil. Så selv om noen synes merkingen var bra, så var det andre som ikke synes det.

Langt om lenge kom vi til siste matstasjon på Fossum. Her sto jeg noen minutter og både spiste og drakk litt. Jeg begynte å bli bra sliten, og enda var det 19 kilometer til mål.

Partiet langs øvre del av Lysakerelven var ganske teknisk. Her har jeg løpt flere ganger før, så jeg visste hva som ventet. Bena var så sure at her gikk jeg i alle oppoverbakkene og lente meg tungt på rekkverket nedover. Jeg hadde Jørgen rett bak, men løp ellers ganske alene. Ble vel tatt igjen av etpar løpere.

Vel nede på Lysaker ventet det som skulle være sjarmøretappen inn til byen. Jeg løper eller sykler jo dette strekket hver dag på vei til jobb, så dette skulle gå greit tenkte jeg. Men, bena var blytunge, moralen lav, humøret på bånn, og det gikk saaaaaakte innover.. Etpar ganger måtte jeg slutte å løpe, og heller gå et lite stykke. Hadde null motivasjon! Kan ikke huske siste jeg har vært så sliten i et løp, kanskje helmaraton i Rotterdam 2011?

Omsider nærmet jeg meg Aker Brygge og byen. Veldig slitsomt å løpe sikksakk blant alle folkene der, og sløyfen ut og rundt festningen var drøy! Gleden var stor da jeg rundet tuppen og kunne se målseilet ved Sukkerbiten. Det var ikke antydning til spurt, men jeg kom meg da i mål tilslutt. Har vel sjelden vært så glad for å bli ferdig med et løp!

Jeg endte på 4:27:06. Det holdt til 30. plass totalt, og 25. plass herrer. Godt fornøyd med det. Det blir nok en stund til neste gang jeg prøver meg på no’ ultragreier. Sånn sti- og terrengløping er hardt for en asfaltjunkie som meg.

Ecotrail 45K - blytunge greier!