NM Open Water

Publisert: 2018-08-18 - kl.: 20:58 - Emneord: runnersno, svett.no

Det har blitt en stund siden siste innlegg på bloggen, men sånn er det bare. Siden sist har jeg gjort som jeg pleier, det vil si trene både løping, sykling og svømming. Og brygge øl.

De to siste årene har jeg konkurrert i triatlon ved siden av løping, men denne helgen tok det en ny vending da jeg meldte meg på NM Open Water, altså et rent svømmestevne.

Jeg har jo svømt litt i saltvann, men ikke i noe som lignet på forholdene i dag. Vanntemperaturen på Sørenga i dag var 19 grader, men det blåste og sjøen gikk hvit. NM-distansen var 5000m, og jeg pleier ikke svømme så langt på trening engang. I triatlon svømmer man bare 1500, på olympisk distanse, og 3800m på Ironman.

Innimellom må man tvinge seg selv ut av komfortsonen og bare prøve seg. Fordi det er første gang NM Open Water organiseres var det ikke spesielt strenge krav for å delta. Det handlet mest om å kunne svømme 2K på under 50 minutter, samt være medlem av en svømmeklubb og dermed kunne løse lisens.

Jeg var forventingsfull da jeg møtte opp for å hente startnummer. I svømming er det ikke en matte man løper over for å registrere tid, istedet får man et armbånd som må være på den armen man “slår inn på”. Akkurat..

Etter en kort racebrief var det bare å gjøre seg klar. Man starter på linje, så jeg hadde håpet det skulle være mindre kaos enn i triatlon, men det første som skjedde var at jeg fikk sparket av meg brillene. Jeg mistet derfor feltet og svømte hele greia alene. Akkurat som i sykling er det en fordel om man kan ligge i dragsuget av noen andre. Litt demotiverende å ligge så langt bak, men jeg passerte i det minste en fyr.

Forholdene var ganske tøffe. Det blåste og regnet, og sjøen gikk hvit. For en stakkar som er mest vant til flatt vann i basseng ble det litt krevende. Det er nesten så man blir sjøsyk mens man svømmer.

Jeg brydde meg lite om de andre og konsentrerte meg mest om å finne flyten. Litt utfordrende når man noen ganger svømmer i “motbakke” og andre ganger surfer på bølgen.

Ved siste vending kom det plutselig en kar bakfra! Jeg prøvde å følge, men han seg i fra. Irriterende, men sånn er det. Det var uansett deilig å kunne slå inn og bli ferdig med løpet.

Men hvilken plassering fikk jeg i mitt første svømmestevne? Dette er et typisk eksempel på hvordan man kan legge frem fakta uten å lyve. Som sant er så kan vi si at det kun skilte 14 plasser mellom meg og Henrik Christiansen (landslagssvømmer), eller så kan man si at det kun var 15 startende i klassen og jeg ble sist. Begge deler er sanne. Det var uansett moro!