Frankfurt, mitt tiende maraton

Publisert: 2017-10-30 - kl.: 22:14 - Emneord: runnersno, svett.no

Maraton er en krevende distanse. Etter mitt første, Rotterdam 2011 (03:54:49), var jeg egentlig overbevist om at jeg ikke skulle løpe flere. Likevel tok det ikke lang tid før jeg løp mitt neste, som var Frankfurt Maraton (03:25:33) samme år.

Etter det “løsnet” det, og de neste 6 maratonene gikk alle under 3:15, med Warszawa 2016 som foreløpig høydepunkt.

I år var egentlig planen å komme under 3 timer, men en belastningsskade etter Rallarvegsløpet gjorde at høsttreningen ikke ble helt optimal. I ettertid ser jeg også at jeg prioriterte feil, og jeg fikk derfor ikke så bra oppladning til Berlin Maraton som jeg kunne hatt.

Som jeg har skrevet om tidligere så ble Berlin Maraton i år en vond opplevelse. Litt impulsivt meldte jeg meg derfor på Frankfurt Maraton bare 10 dager før løpet skulle gå. Jeg var ikke helt sikker på formen, men tanken var at jeg skulle prøve å få til et godt løp slik at ikke Berlin satte et slags punktum for sesongen.

Uken før løpet løp jeg Hytteplanmila. Der gikk det veldig bra, og jeg kom inn på 39:44, bare 16 sekunder bak pers. Selv om det kanskje ikke var helt optimalt med en tier i bena uken før, så ble jeg mer optimistisk med tanke på Frankfurt.

Det var spådd regn og en del vind, men heldigvis var været litt bedre enn varslet. Det var sikkert 10-12 grader og opphold. Noe regn, og en del vind, men alt i alt greie forhold.

Jeg startet i gruppe 2, første bølge. Mye folk alle veier og litt møljeløping før jeg fant en jevn rytme. GPSen fungerer ikke spesielt bra blant alle høyhusene, så jeg skrudde over til manuell rundetid etter ca. 5 kilometer.

Jeg holdt et ganske jevnt tempo med ca. 23 minutter per 5K. Kilometerskiltene kom på rekke og rad og jeg synes jeg hadde god flyt. 5K gikk på 23:03, og 10K passerte jeg på 46:02. Løp med andre ord jevnt. Ved 30K ble jeg passert av 3:14-ballongen. Planen var fortsatt sub 3:20, så jeg den gå. Ved 35K skjønte jeg at jeg faktisk fortsatt hadde muligheten for sub 3:15 hvis jeg ga på litt. Prøvde derfor å øke tempo. Da jeg passerte 40K så skjønte jeg at dette skulle gå. Klemte likevel til litt ekstra og kom inn på 03:14:39.

Jeg må si jeg er fornøyd med tiden, og med disponeringen av løpet. Jeg endte bare 6 minutter bak PB. Hvis jeg tar utgangspunkt i hvor lite løping det har blitt i år, så tror jeg, hvis jeg holder meg skadefri, at jeg kan gjøre noe med 03:08:41 i Praha 6. mai. Så i tiden fremover blir det fokus på styrketrening, kjernemuskulatur og løping. Og litt svømming. Og noe sykling. Og kanskje litt ølbrygging.. :)