Warszawa Maraton, en bra opplevelse

Publisert: 2016-09-27 - kl.: 22:04 - Emneord: runnersno, svett.no


Sliter litt her mellom 41K og mål. Foto: Turid Grøtli Aalholm

Etter å ha løpt maraton i Berlin tre ganger var jeg lysten på å prøve et nytt løp, selvfølgelig godt hjulpet av at jeg ikke fikk plass da det var trekning i årets lotteri.

Med Frankfurt i slutten av oktober som backup prøvde jeg å finne et annet løp som lå noenlunde greit til. Warszava viste seg å passe utmerket. Det er et relativt lite løp, maks 8500 deltakere, og siden dette var 38. gangen var de heller ikke helt nye i gamet.

Det som derimot var nytt i år var traséen. I forbindelse med 200-års jubileumet til Universitetet i Warzava hadde de lagt løypen med start på plassen foran universitetet. En A til B løype med start og mål ca. 1 kilometer fra hverandre, og et nettofall på 35 høydemeter. Det betyr ikke at det bare gikk nedover, det var langt mer kupert enn det er i Berlin. Likevel vil jeg si at løypen var ganske lettløpt. Mange lange rette strekk og ingen krappe svinger.

Expo og utlevering av startnummer var et stykke utenfor sentrum, ved en galoppbane. Selve expo’en var litt kjedelig. Det var kanskje fordi vi var der tidelig på lørdag, men folk virket litt uinnspirert og mest opptatt av å få hentet startnummeret. Akkurat den prosessen gikk greit. Ikke noe kø.


Det var en stor vegg med navnene på alle deltakerene. Artig at jeg sto listet først!

Søndag morgen våknet jeg til sol og 9-10 grader. I frokostsalen på hotellet ble det klart at jeg på ingen måte var den eneste som skulle løpe. Der satt flere med startnummeret festet på brystet og var klare til start.

Starten var snaue 2 kilometer fra hotellet, så det var passe oppvarming å gå bort. Ryddige forhold med bagasjeoppbevaring. En lang rekke bilder fra DHL var nummererte, og et tall på startnummeret anga hvilken bil man skulle levere posen til. Deretter var det å komme seg på plass i startfeltet. Det var delt i tre puljer: sub 3, sub 4 og resten. Det var fartsholdere fra 3:00 til ihvertfall 3:55.

Akkurat som i Berlin gikk starten rett frem og det ble fort god strekk i feltet. Lite trengsel og knuffing. Planen min var å løpe jevnt på 4:20 og prøve å klare 3:05. Jeg falt raskt inn i riktig tempo og ble liggende sammen med en gjeng likesinnede. Det var stort sett flatt uten krappe svinger og underlaget var jevn asfalt. Selv om solen skinte var temperaturen bra og det var nesten ikke vind. Rett og slett veldig fine løpeforhold!

Jeg startet å spise gel ved 10K og spiste en hver femte kilometer. Drakk vann på hver drikkestasjon.

Halvveis løp vi gjennom en stor park og underlaget endret seg til fast grusdekke. Fortsatt lett å løpe på. Det var ikke så mange langsmed løypen, men de få som sto der heiet entusiastisk. Noen steder var det underholdning i form av musikk eller rytmeseksjoner.

Frem til 25K gikk det stort sett etter planen. Jeg lå an til 3:04:48, men litt lett kupert terreng forstyrret rytmen litt og jeg begynte å kjenne det. Ved 32K var det en litt seig stigning som kostet og ved passering 35K hadde jeg forventet slutttid på 3:06. Så fikk jeg det skikkelig i en liten 150meters kneik ved 38K. Derfra og inn var det blytungt! Det gikk mer eller mindre rett frem langs motorveien det siste stykket, og da føltes det langt. Heldigvis ble jeg oppmuntret av at jeg fortsatt plukket noen rygger.

Med en liten ekstra innsats kom jeg inn på 3:08:41. Det var pers med 31 sekunder! Ikke helt som planlagt, men absolutt godkjent. Jeg ble nummer 287/5919 totalt, 273/4894 av herrene og nummer 85 i klassen. Og så ble jeg beste nordmann!