Ikke helt over kneika enda

Publisert: 2014-01-20 - kl.: 22:35 - Emneord: runnersno


I mangel av et egnet bilde ble det en katt. Den heter Plouf og er restaurantkatt på L’Atelier i Haut de Cagnes

Belastningsskader er no’ drit! Jeg har jo vært plaget en god stund med lysken, og det ser ut som om det skal vare en god stund til. Helt konkret fikk jeg i sommer påvist “margødem i ramus superior av os pubis på begge sider”, eller mer klar tale: en stressrespons i bekkenbenet. I utgangspunktet var det mest utbredt på høyre side, men har nå flyttet seg over til venstre. Det fester mye muskler i bekkenet og området rundt, og disse haler og drar og er med på å stresse benet. Samtidig er det en slags betennelse her som også påvirker musklene rundt, og som gjør at jeg til stadighet føler at jeg er støl i magen, især etter trening. Kjipt, men sånn er det bare.

Heldigvis er dette noe som går seg til. Problemet er at det tar tid, og utfordringen er at man helst bør unngå enhver aktivitet som stresser dette. Det er lettere sagt enn gjort. Manuellterapeuten jeg har brukt på NIMI har heldigvis forståelse for at det er vanskelig å sitte i ro i seks måneder, men har derfor gjort det klart at jeg må være flinkere til å lytte til kroppen. Er jeg det, så vil dette gå over med tid og stunder. Men antagelig ikke på denne siden av sommeren.

Så, da blir det jo spennende fremover. Konkurransesesongen er jo straks i gang, først ut er Gran Canaria Maraton nå på søndag. Jeg har null ambisjoner, så det kan jo bare bli en opptur. Det løpet er også starten på årets treningsleir, tilsvarende den treningsleiren jeg var på i fjor. Det er stort sett samme gjeng, men i år blir det kanskje ikke 200K på 6 dager..

Men for å oppsummere: jeg kan løpe så lenge jeg lytter til kroppen. Hvis vondtene forverres, eller resultatene blir markant dårligere, så har jeg tøyd strikken for langt. Ellers får jeg være flink til å trene alternativt, og å prioritere kvalitetsøktene fremfor mengde. I hverfall foreløpig.