Tålmodighet er en dyd

Publisert: 2013-05-22 - kl.: 21:30

Og jeg tror ikke jeg er spesielt tålmodig. Eller, i noen sammenhenger kan jeg være det. For eksempel når jeg sitter og avluser kode, så er jeg lugn som skjæra på tunet. Når det gjelder å vente på at disse belastningsskadene skal bli bedre er jeg ikke så avslappet.

Smertene i magen og hoften har vært litt diffuse i den forstand at det er vanskelig å helt konkret peke på nøyaktig hvor det er vondt. Og smerten har også flyttet på seg. De siste fem ukene har jeg derfor lært massevis av latinske navn på muskler; Piriformis, Adductor Mangus og Longus, Psoas, Gluteus Medius, Tractus…

I takt med at én muskel har blitt bedre, så har en annen muskel “boblet” opp til overflaten. Og fordi jeg ikke har klart å holde meg i ro, så har jeg vel ikke akkurat forkortet dette skadeavbrekket. Men skyr brent barn ilden? Nei, de lukter ille! (gammel dårlig vits). Nå i etterkant så kan jeg jo se at det nok ikke var kjempelurt å starte i Göteborgsvarvet, enda mindre lurt var det å fullføre det i sterk varme og med vond hofte! Det var jo på ingen måte verdt det!

Så nå er det bare å ta det rolig. Det blir ikke noe Fornebuløp, og det blir ikke noe hard trening før tidligst etter sommeren. Jeg håper jeg kan løpe Karlstad Stadslopp og St. Hansgaloppen, men da er ambisjonene kun å løpe et godt løp, ikke å perse. Sub 40 får jeg ta en annen gang.

Har jeg flaks nå så er denne siste lyskevondt’en borte om en ukes tid, og da kan jeg forsiktig begynne å løpe rolig igjen. Og trene styrke. Og tøye. Og svømme.