Ting går ikke alltid på skinner

Publisert: 2013-05-20 - kl.: 13:00

Göteborgsvarvet gikk ikke akkurat som forventet i år. En ting var at det var varmt, klamt og stekende sol, men i tillegg murret hoften allerede før start. Så etter bare fire kilometer innså jeg at dette nok ble en sosial løpetur istedet for et løp og skrudde ned tempoet og ambisjonene tilsvarende. Det er jo på ingen måte verdens undergang, men det er jo litt irriterende.


Meg på oppløpet med luen i hånden. Bildet er lånt fra espenringom.no

I disse fem ukene som har gått siden Boston Maraton så har jeg vært hemmet av belastningsskaden jeg har i høyre hofte. Hoften har heldigvis blitt bedre, dels på grunn av hvile og dels på grunn av mye behandling, men er enda ikke helt i orden. De andre plagene, smertene i magen, er nesten helt borte. Jeg burde kanskje ha hvilt mer, men det er vanskelig å holde seg unna løpingen når det er så fine forhold ute som nå.

Strengt tatt burde jeg jo ikke klage. Jeg er frisk og rask ellers, og det eneste denne skaden gjør er at jeg ikke kan trene som jeg pleier. Men ting settes også litt i perspektiv. Fordi jeg ikke deltar på trening og løp så føler jeg meg litt “utenfor”. Det er det jo strengt tatt ingen grunn til, men sånn er det. I tillegg er det jo også surt å være skadet akkurat i den perioden det går mange løp og det er som finest å løpe ute!

Nei, jeg får slutte å syte. Tipper høstsesongen blir bra jeg!