En slags oppsummering av løpeåret 2016

Publisert: 2017-01-01 - kl.: 21:26 - Emneord: svett.no

Med 2016 på hell er det på tide å oppsummere hvordan året har gått, ihvertfall sånn løp- og treningsmessig.

All trening er jo registrert på jogg.se, så i tall vet jeg at jeg brukte totalt 433 timer på trening. 51.7% av tiden brukte jeg på løping, 32.5% på sykkel, 9% på svømming og resten var fordelt mellom styrketrening og ski.

Det ble til 2576 kilometer løping, 2756 kilometer på sykkel og 86 kilometer i bassenget. Med unntak av svømming så er dette mindre enn jeg fikk til i 2015. Noe skyldes skader, og annet skyldes at jeg ikke trente så mye som jeg burde ha gjort.

Jeg løp ikke mange konkurranser i 2016, og resultatene var ikke mye å rope hurra for heller. Et hederlig unntak var helmaraton i Warszawa hvor jeg løp inn til ny personlig rekord. Det jeg er mest fornøyd med der er disponeringen av løpet. Tror ikke jeg har løpt et så jevnt maraton noen gang.

Men hvorfor løp jeg ikke flere konkurranser? Litt av årsaken er at det ene kneet lagde krøll tidlig på året. Ellers er det jo ofte slik at familie, jobb og livet ellers kommer litt i veien. Men noen løp ble det jo, så selv om tidene ikke var all verdens så var det jo noen høydepunkt, bl.a. da jeg vant klassen i Sentrumsgateløpet i Kongsvinger, og sølvmedalje i Oslo Kretsmesterskap i Halvmaraton for veteraner. Artig!

Så hva sier magefølelsen om egen innsats i 2016? Vel, den var ikke bra nok! Jeg skulket unna altfor mange tempoøkter, og gjorde ikke den jobben jeg skulle. Det er derfor ikke noen stor overraskelse at resultatene ble som de ble. Målet for 2017 er å snu den trenden!

Det er to løp jeg skal konsentrere meg om i 2017. Det er halvmaraton i Haag 12. mars, og helmaraton i Berlin 24. september. Målet er henholdsvis sub 1:26 og sub 3:00. Og det skal jeg få til!

En slags oppsummering av løpeåret 2016

Ribbemaraton 2016

Publisert: 2016-12-28 - kl.: 17:12 - Emneord: runnersno, svett.no

Löplabbet i Sandvika står bak en fin romjulstradisjon, det såkalte Ribbemaratonet som går 3. juledag mellom butikken i Sandvika og Løplabbet i Ski. Det hele er veldig uformelt og startavgiften går uavkortet til en god sak. Fellesstart kl. 10, og alle er ansvarlige for å registrere sin egen tid. Løypa, som arrangøren skryter av at er norges dårligst merkede, er ca. 42.5K. Det kommer an på om man løper feil eller ei..

I år var det 244 påmeldte som stilte til start i Sandvika. Mange kjente, og det er jo hyggelig når løpe skal ha en sosial profil. Været var strålende. Restene av uværet Urd fikk vi som svak sidevind eller medvind. Himmelen var blå og termometeret viste et par plussgrader.

Klokken 10 gikk starten og vi la i vei. Feltet strakk seg ganske fort. Jeg la meg sammen med Thomas S. Etter litt ujevn start fikk vi fin flyt innover. Etterhvert ble vi liggende sammen med to andre, Geir og Johannes. Begge var ultratryner som så på dette som en kort treningstur..

Første drikkestasjon var ved Kongen Klubbhus rett før Colorline. Der fikk vi servert Cola og hjemmebakte boller. Visstnok hadde Geir Frykholm og frue brukt kvelden før til å bake 200 hveteboller! Imponerende! Vi stoppet noen minutter før vi løp videre.

Etter å ha tråklet oss gjennom kvadraturen og Bjørvika begynte vi klatringen opp Kongsveien. Vi holdt faktisk greit tempo og plukket noen rygger der. Disse passerte oss riktignok igjen ved andre drikkestasjonen som var plassert ved utsiktspunktet på oversiden av Sjømannsskolen. Her hang vi i nesten 4(!) minutter før vi kom oss videre. Godt med boller, brus og selfie-muligheter!

Man skulle tro det var ganske flatt resten av veien, men det var det definitivt ikke. Det bølget opp og ned hele veien. Totalt mente klokken at vi hadde klatret 460 høydemeter, så litt kupert er det jo.

Ved Kolbotn tok vi igjen en fyr som hadde magetrøbbel. Familien hans hadde hatt omgangssyke, og han var visst litt smittet. Han måtte sette seg innimellom for å unngå en skandale..

Tredje drikkestasjon var ved Greverud. Samme bevertning her. Her spiste jeg også en gel.

Vi begynte å ta igjen litt folk herfra og inn mot Ski. Noen fikk blod på tann og jekket tempoet litt. Ihvertfall føltes det slik. Så langt hadde det gått greit, men etter å ha passert 30K begynte et par av oss å stivne.

Litt krøll med å finne rett vei rundt Vevelstad, men ikke lenge etterpå hadde vi bare den siste endeløse sletta inn mot Ski igjen. Fra 41K var det heldigvis bare nedoverbakke.

Vel fremme var det bare å spasere seg opp i tredje etasje og få registrert tiden i bytte mot en lue merket Ribbemaraton 2016. Tiden ble 3:49, noe som er helt greit fordi dette var en sosial langtur, og tiden var som sådan ikke viktig.

Jeg har tidligere vært påmeldt, men ikke fått løpt, så jeg er glad det ordnet seg i år. Forhåpentligvis blir det ikke siste gang jeg er med!

Ribbemaraton 2016

Warszawa Maraton, en bra opplevelse

Publisert: 2016-09-27 - kl.: 22:04 - Emneord: runnersno, svett.no


Sliter litt her mellom 41K og mål. Foto: Turid Grøtli Aalholm

Etter å ha løpt maraton i Berlin tre ganger var jeg lysten på å prøve et nytt løp, selvfølgelig godt hjulpet av at jeg ikke fikk plass da det var trekning i årets lotteri.

Med Frankfurt i slutten av oktober som backup prøvde jeg å finne et annet løp som lå noenlunde greit til. Warszava viste seg å passe utmerket. Det er et relativt lite løp, maks 8500 deltakere, og siden dette var 38. gangen var de heller ikke helt nye i gamet.

Det som derimot var nytt i år var traséen. I forbindelse med 200-års jubileumet til Universitetet i Warzava hadde de lagt løypen med start på plassen foran universitetet. En A til B løype med start og mål ca. 1 kilometer fra hverandre, og et nettofall på 35 høydemeter. Det betyr ikke at det bare gikk nedover, det var langt mer kupert enn det er i Berlin. Likevel vil jeg si at løypen var ganske lettløpt. Mange lange rette strekk og ingen krappe svinger.

Expo og utlevering av startnummer var et stykke utenfor sentrum, ved en galoppbane. Selve expo’en var litt kjedelig. Det var kanskje fordi vi var der tidelig på lørdag, men folk virket litt uinnspirert og mest opptatt av å få hentet startnummeret. Akkurat den prosessen gikk greit. Ikke noe kø.


Det var en stor vegg med navnene på alle deltakerene. Artig at jeg sto listet først!

Søndag morgen våknet jeg til sol og 9-10 grader. I frokostsalen på hotellet ble det klart at jeg på ingen måte var den eneste som skulle løpe. Der satt flere med startnummeret festet på brystet og var klare til start.

Starten var snaue 2 kilometer fra hotellet, så det var passe oppvarming å gå bort. Ryddige forhold med bagasjeoppbevaring. En lang rekke bilder fra DHL var nummererte, og et tall på startnummeret anga hvilken bil man skulle levere posen til. Deretter var det å komme seg på plass i startfeltet. Det var delt i tre puljer: sub 3, sub 4 og resten. Det var fartsholdere fra 3:00 til ihvertfall 3:55.

Akkurat som i Berlin gikk starten rett frem og det ble fort god strekk i feltet. Lite trengsel og knuffing. Planen min var å løpe jevnt på 4:20 og prøve å klare 3:05. Jeg falt raskt inn i riktig tempo og ble liggende sammen med en gjeng likesinnede. Det var stort sett flatt uten krappe svinger og underlaget var jevn asfalt. Selv om solen skinte var temperaturen bra og det var nesten ikke vind. Rett og slett veldig fine løpeforhold!

Jeg startet å spise gel ved 10K og spiste en hver femte kilometer. Drakk vann på hver drikkestasjon.

Halvveis løp vi gjennom en stor park og underlaget endret seg til fast grusdekke. Fortsatt lett å løpe på. Det var ikke så mange langsmed løypen, men de få som sto der heiet entusiastisk. Noen steder var det underholdning i form av musikk eller rytmeseksjoner.

Frem til 25K gikk det stort sett etter planen. Jeg lå an til 3:04:48, men litt lett kupert terreng forstyrret rytmen litt og jeg begynte å kjenne det. Ved 32K var det en litt seig stigning som kostet og ved passering 35K hadde jeg forventet slutttid på 3:06. Så fikk jeg det skikkelig i en liten 150meters kneik ved 38K. Derfra og inn var det blytungt! Det gikk mer eller mindre rett frem langs motorveien det siste stykket, og da føltes det langt. Heldigvis ble jeg oppmuntret av at jeg fortsatt plukket noen rygger.

Med en liten ekstra innsats kom jeg inn på 3:08:41. Det var pers med 31 sekunder! Ikke helt som planlagt, men absolutt godkjent. Jeg ble nummer 287/5919 totalt, 273/4894 av herrene og nummer 85 i klassen. Og så ble jeg beste nordmann!

Warszawa Maraton, en bra opplevelse

Det er noe med halvmaraton i Drammen

Publisert: 2016-09-04 - kl.: 21:04 - Emneord: runnersno, svett.no

Dette løpet får jeg til annenhver gang, så egentlig var det ikke noen stor overraskelse at det ikke gikk bra i dag. Planen var å løpe under 1:30, og gjerne ned på 1:28-tallet, men slik gikk det altså ikke.

Første gang jeg løp i Drammen var i 2012. Da løp jeg inn på 1:29:09. Jeg løp ikke i 2013 på grunn av skade.

I 2014 var jeg ikke bedre enn 1:31:16. Likevel holdt det til 73. plass av 273 totalt, og nummer 9 i klassen.

I 2015 gikk det bra igjen, tiden ble 1:28:39 og det holdt til 88. plass av 353 og 10. plass i klassen.

I år gikk det ikke så bra igjen, tiden ble 1:31:43, men det holdt til 83. plass av 380 og 9. plass i klassen.

Det verserer noen rykter om at løypen var for lang, men det vet jeg ikke. Jeg løp uansett ikke fort nok! Med Warszava Maraton bare tre uker unna så får jeg håpe at jeg følger samme mønster som i 2014 – et dårlig resultat i Drammen Halvmaraton ble fort glemt fordi jeg perset i maraton tre uker senere.

Det er noe med halvmaraton i Drammen

Vaffelgaloppen, alltid stas!

Publisert: 2016-06-25 - kl.: 00:20 - Emneord: runnersno, svett.no

Det er noen løp hvor det er viktigere å delta enn å vinne, og St. Hansgaloppen er absolutt et sånt løp. Løpet starter ved Maridalen Skole og går rundt Maridalsvannet. Distansen er ca. 14.5K, og det er definitivt kupert! Det er ingen andre løp som ligner, så derfor er ikke resultatet noe man kan bruke for å sammenligne med andre løp. For min del tar jeg løpet som en hyggelig sosial aktivitet!

Man møter alltid mange kjente. Antagelig har det noe å gjøre med at det serveres vafler og kaffe etter at man har kommet i mål. Blir god stemning av sånt!

Selv om man ikke tar løpet så høytidelig så skal det jo likevel løpes. Det er lett å brenne alt kruttet i starten, og da blir siste halvdel tung. Det er der det er mest kupert. Jeg åpnet omtrent som i fjor, med første kilometer på 3:47. Vi lå en liten gruppe samlet, og etterhvert ble jeg liggende alene sammen med en annen fyr. Vi vekslet litt på å dra, men ved Brekke tok han føringen og dro til vi kom i nordenden av vannet. Da tok visst kreftene slutt, og han klarte ikke å følge da jeg smatt forbi.

I mål var jeg fem sekunder bak tiden i fjor, endte på 1:05:02. Men det holdt til 2. plass i klassen, så det er jeg fornøyd med.

Vaffelgaloppen, alltid stas!

Klasseseier!

Publisert: 2016-06-19 - kl.: 21:00 - Emneord: runnersno, svett.no


foto: Trond Hansen

Jeg skulle egentlig løpe Karlstad Stadslopp, men fordi hofteleddsbøyeren har tullet i det siste, og jeg ikke var i storform, så valgte jeg et løp som var litt nærmere. Sentrumsgateløpet i Kongsvinger er et relativ lite og uhøytidelig løp.

I år ble det arrangert for syvende gang, og det var deltagerrekord med ca. 220 påmeldte til både 5K og 10K. I tillegg var det også et eget barneløp på 500m.

Jeg hadde ikke all verdens forventninger til egen innsats. Oppkjøringen, med belastningsskade, var ikke all verden, så dette skulle være konkurransetrening og en hardøkt.

Løypen var 5K og skulle løpes to ganger. Det var stort sett asfalt, men også med innslag av gress, grus og sti. I tillegg var det endel krappe svinger, noe som ikke passer meg så bra. Er dårlig på å løpe svinger.

Første kilometer gikk på 3:46, og de to neste på ca. 4 blank. Deretter begynte underlaget å kreve sitt og tempoet gikk ned. Ved passering halvveis måtte jeg slippe gruppen jeg fulgte, og da sank tempoet. Jeg er skikkelig dårlig på å ligge alene.

Jeg kom i mål på 42:02, noe som er milevis bak pers, men denne gang var jeg rett og slett ikke bedre. Litt småskader denne sesongen får ta noe av skylden.

Men, utrolig nok holdt det faktisk til klasseseier i klassen M45-49! Det er første gang! Og ikke så rent lite stas! Nå var det ikke så mange i klassen, men man må være med for å vinne!

Klasseseier!

Da er sesongen i det minste i gang

Publisert: 2016-05-25 - kl.: 22:35 - Emneord: svett.no


Nesten egen premiepall…

Jeg hadde egentlig planer om en tidligere sesongstart, men i år ble det ikke sånn.

1. mai løp jeg Schjongs5er’n på Hønefoss. Det er en 5K hvor det mye av løypen går på sti/grus. Der endte jeg på tiden 19:44, og ble nummer 11 i klassen M45-49.

Nå har jeg ikke fått trent så bra som jeg ønsket siden det løpet, men jeg hadde likevel et hårete mål om å perse, og kanskje tilogmed se 18-tallet i Fornebuløpet i dag. Slik gikk det selvfølgelig ikke!

Det var en fin medvind i starten som gjorde at første kilometer gikk ganske uanstrengt på 3:38. Neste var mer normal på 3:53, etterfulgt av en på 3:58. Den siste der skyldes litt motbakke og noen krappe svinger. Men så fikk vi motvind. Jeg hadde ingen rygg å gjemme meg bak, og jeg visste at det bare var motbakke (hele 16 høydemeter) inn til mål. Dermed gikk fjerde kilometer på 4:00, og siste kreket jeg meg inn på 4:11 (mange krappe svinger på slutten).

Resultatet ble 19:41. Et godt stykke bak pers, men jeg ble nummer 9 i klassen M45-49! Så alt i alt var det et bedre resultat enn Schjongs5er’n. Får vel være fornøyd med det.

Da er sesongen i det minste i gang

Knær til besvær

Publisert: 2016-03-09 - kl.: 22:30 - Emneord: runnersno, svett.no

For cirka 4 uker siden våknet jeg opp en tirsdag med et trøblete kne. Det var selvfølgelig lite annet å gjøre enn å ta det litt roligere. Etter en drøy ukes tid tok jeg kontakt med Charlotte, en fysioterapeut som jobber på Muskelklinikken.

Hun er en råtass til å sette nåler, og etter tre behandlinger så er kneet heldigvis mye bedre. Det hjelper sikkert også at jeg har begrenset belastningen, og at jeg har blitt flinkere til både å trene styrke og stretche. Normalt sett er jeg marginalt mer tøyelig enn et spett..

Men, det spøker for maraton i Paris 3. april. Jeg har ikke fått trent så mye som jeg trenger, og jeg er usikker på om kneet tåler distansen. Ingen grunn til å dra på seg en kjip belastningsskade i oppkjøringen til vårsesongen. Får heller satse på et maraton til høsten.

Slik det ser ut nå, så blir det vel Påskemaraton (halv!) i Drammen 28. mars som blir sesongstart.

Knær til besvær

Prehab, mitt nye mantra

Publisert: 2016-02-16 - kl.: 19:46 - Emneord: runnersno, svett.no

Tirsdag forrige uke våknet jeg opp med vondt venstre kne. Smertene satt på utsiden av kneet, altså typisk symptomer på løperkne. Det ble heldigvis bedre i løpet av noen dager, men helt borte er det ikke. Jeg tror jeg belastet feil da jeg løp til og fra jobb med stor sekk dagen før, det gjør noe med steget.

Løperkne er en typisk belastningsskade, især for oss som driver med langdistanse. Konkret er det det tractus iliotibialis, på utsiden av hofte, lår og kne, som er irritert. Jeg synes denne artikkelen på Löplabbet gir en god forklaring på årsaker og beskrivelse av symptomene.

For min del betyr dette at nå skal jeg ta styrketreningen på alvor! Jeg har kjøpt Sklz mini-bands for å kunne trene hjemme, og plukket opp tips og triks til øvelser på YouTube. Det er bedre å prehabilitere enn å rehabilitere!

Forrige uke skulle egentlig være en mengdeuke, men det ble bare 63 kilometer. Kneet får ta skylden. Planen er å klare noenlunde det samme denne uken. Foreløpig murrer det i kneet hvis jeg løper for langt.

I skrivende stund er det 47 dager igjen til Paris Maraton, så jeg er ikke veldig urolig. Men tiden går fort…

Prehab, mitt nye mantra

På tide å lære seg crawl

Publisert: 2016-02-09 - kl.: 23:20 - Emneord: runnersno, svett.no

I fjor høst meldte jeg meg på et nybegynnerkurs for å lære crawl. Jeg har lenge svømt minst en gang i uken, men da har det alltid vært brystsvømming. Det ble etterhvert litt ensformig, så da meldte jeg meg som sagt på kurs.

Det er Bærumsvømmerene som står bak kurset som holdes på Hundsund bad. Det gikk over 9 ganger, og vi var 16 stykker på kurset. To instruktører håndterte hver sin gruppe. Vi svømte mindre enn jeg hadde sett for meg, og terpet mye mer på detaljer. Svømming er en veldig teknisk idrett, og det er mange detaljer som må sitte.

Jeg opplevde stor forbedring i løpet av det kurset. Det viktigste var å knekke koden med når, og hvordan, jeg skulle puste. Fra å omtrent stryke med etter 25 meter, så klarte jeg ganske uanstrengt å svømme 250 meter i et strekk.

Etter å ha fullført kurset for nybegynnere så gikk jeg rett over på kurset for videregående. Det er samme instruktør, og mange av de samme øvelsene. Vi terper på å overdrive mange av bevegelsene slik at det skal sitte litt bedre når vi trener på egenhånd. Det krever både kondisjon, og en god porsjon kjernemuskulatur for å holde en god linje i vannet.

Jeg synes faktisk det er morsomt å terpe på alle disse detaljene. Sakte men sikkert så detter brikkene på plass. Første målet mitt er å svømme 500m på under 10 minutter.

På tide å lære seg crawl