Første løpetur på lenge

Publisert: 2013-06-27 - kl.: 22:45

Etter nesten 6 uker løpefri var det i dag på tide å prøve seg igjen for å se hvordan hoften holdt. Planen var å løpe i lysløypen på Grønliåsen. Den er 3 kilometer lang, og så har den en ekstra sløyfe på to kilometer som er litt mer ulendt terreng, altså sti.

Dessverre gikk det ikke så bra som jeg hadde håpet. For det første løp jeg feil så jeg måtte snu og løpe tilbake samme vei. For det andre så ble hofta bare vondere og vondere. Selv om jeg er bedre så er jeg tydligvis ikke helt bra enda, og 7.5K ble rett og slett litt for langt.

Og for å toppe det hele så var jeg tydligvis et vandrende festmåltid for alle skogens mygg! Gjett om det kommer til å klø i morgen!

Første løpetur på lenge

Det er ikke mange som gidder å lese et sutrete blogginnlegg

Publisert: 2013-06-23 - kl.: 20:30

..så det skal jeg jammen ikke skrive. Når det er sagt, det er veldig kjipt ikke å være i form til å være med på Gratiskilometer VII, eller GK VI eller GK V. Heldigvis så kjenner jeg at jeg begynner å nærme meg løpbar form igjen, og hvis jeg har flaks så rekker jeg GK VIII (hvis ikke er jeg bankers til GK VIX!)

Denne uken har jeg syklet totalt 123K. Det er ikke det samme som å løpe, men jeg føler i det minste at formen ikke forsvinner helt. Det vil si, løpeformen er nok kjørt, men kondisen holder stand. Litt i hvertfall.

Som noen har fått med seg så bor jeg i kjelleren hos svigers om dagen. Det er fordi vi totalrenoverer leiligheten vår. Foruten nytt bad så oppgraderer vi også fargepaletten. Tidligere hadde vi et rom som bare ble omtalt som “gröna rummet”, hvis du ser bildet under så kan du bare gjette hva neste kallenavn blir..

Jeg er opptatt av farger. Jeg liker “rolige” farger, og jeg liker farger med litt attitude! Heldigvis så er jeg gift med en pen pike som liker det samme. Fargene vi har valgt til leiligheten er relativt rolige, men på noen rom så drar vi på litt. Det er viktig å ha et rom som “bråker” litt.

Men for å dra det tilbake til løping. Kommende uke så skal jeg løpe litt. Og jeg gleder meg!

Det er ikke mange som gidder å lese et sutrete blogginnlegg

Den fredrikshaldske kongevei

Publisert: 2013-06-16 - kl.: 23:50

I dag hadde jeg en fin tur langs den Fredrikshaldske kongevei. Frem til ca. 1870 var den datidens E18. I dag er den en salig blanding av sti og grusvei, og noen steder også asfaltert. Den er uansett fin å sykle på når man har en hybridsykkel (sikkert fin å spasere også, men det gjorde jeg altså ikke)

I går var jeg sjåfør for en gjeng som skulle løpe Karlstad Stadslopp. Siden jeg ikke var i form til å løpe selv, så ble jeg spurt om jeg kunne ta noen bilder for Kondis når jeg likevel var der. Jeg er jo ikke så veldig erfaren som fotograf, men mye er heldigvis gjort med bra utstyr. Jeg lånte kameraet til Turid, skummet gjennom bruksanvisningen og lot det stå til. Jeg er egentlig godt fornøyd med resultatet, og du kan jo se bildene i reportasjen på kondis.no.

Espen har også skrevet et blogginnlegg om løpet, og der kan du se flere av bildene jeg tok. Espen kom forøvrig på sjette plass i den innlagte spurtkonkurransen mot slutten av løpet! Og det var 4300 løpere med!

Det var gøy å fotografere, men ikke så gøy at jeg heller vil gjøre det enn å løpe. Jeg er heldigvis blitt enda en knepp bedre denne uken. Selv om jeg synes det er litt kjedelig så går det greit å sykle, og jeg blir heldigvis ikke så øm i baken lenger. Det vil nok ta enda noe tid før jeg er i gang med løpingen igjen, men jeg har bestemt meg for å ikke starte for tidlig. Det er bedre å ta det litt rolig og bli helt bra enn å gå på nok en smell.

Den fredrikshaldske kongevei

Min første uke som syklist

Publisert: 2013-06-09 - kl.: 20:25

Denne uken har jeg syklet 153K, og totalt siden jeg kjøpte sykkelen har det blitt 217K. I den perioden har jeg gjort meg en del erfaringer. Jeg har blant annet funnet ut at det er ganske mange sykkelstier både i Oslo, Akershus og Oppegård. Jeg har også funnet ut at de fleste er ganske dårlig skiltet. Den raskeste veien mellom to punkter er sjelden en sykkelsti, og hvis du glemmer at du har klikkpedaler så velter du!


Bildet er lånt fra espenringom.no og er tatt på SRM #356 som jeg bare så på.

Jeg la inn to hviledager på fredag og lørdag, men ellers har det blitt sykling daglig. Dagens tur gikk stort sett på asfalt ut mot Enebakk, så retning Ski før jeg rotet jeg inn på noen grusveier ved Langhus. Det aller meste av tiden hadde jeg null peiling på hvor jeg var, kun en vag formening om at det gikk i riktig retning. Ved Langhus kom jeg inn på det som sikkert er skiløyper om vinteren. Fine brede skogsveier som var lett å sykle. Godt jeg har en hybrid så jeg kan kjøre både på asfalt og grus.

Det har ikke vært så mye endring i belastningsskaden denne uken. Jeg tror ikke syklingen gjør ting verre, men det kan også være at det gjør at ting tar lenger tid. Jeg skal ha mer behandling til uken, så jeg satser på at det gjør susen.

Uken oppsummert
  • 153K sykkel fordelt på 8 økter
  • 1 svømmeøkt, 1000m
Min første uke som syklist

På to hjul i svingene

Publisert: 2013-06-02 - kl.: 14:30

Det tar tid å bli ordentlig løpbar etter dette skadetullet. For at formen ikke skal forfalle helt så har jeg anskaffet en sykkel. Det er nemlig ikke så belastende for lysken å tråkke på disse pedalene som det er å løpe.

Greit nok, fredag rett før lunch stilte jeg opp på Oslo Sportslager. I følge kjentfolk så er det stedet å kjøpe sykkel. Og det skal de ha, de har absolutt hyggelige og hjelpsomme. Og flinke til å selge!

Sykkelen de mente jeg trengte, en Everest Attitude 2012, var på tilbud. Men man trenger jo mye mer enn bare en sykkel! Tre kvartér senere hadde jeg fått sykkel, pedaler, skjermer, sko, shorts, jakke, hansker og hjelm. Til gjengjeld hadde de fått nok penger til å dekke utenlandsgjelden til ett middels stort u-land!


Hvordan i svarte helv… funker disse klikkpedal-greiene?

Første ordentlige tur ble unnagjort lørdag. Litt spent på hvordan dette med klikk-pedaler funket, og ikke minst hvordan man skulle få løs foten ved stans. Nå viste dette seg å ikke være så altfor vanskelig, men jeg betegner det fortsatt som flaks når skoen faktisk fester til pedalen. Turen ble på 35K i variert terreng og underlag. Og det beste av alt, kjente nesten ingenting i hverken hofte eller lysk!

I dag, søndag, kjente jeg helt tydelig i baken at jeg hadde syklet igår. Det ble en kort tur mellom regnbygene, stort sett stående. Jeg satser på at det blir bedre etterhvert.

Jeg har på ingen måte gitt opp løpingen, men i noen uker fremover vil det nå bli mest sykling før jeg igjen kan begynne å løpe. Jeg håper dette skal bidra til at jeg får en normal høstsesong uten skader.

Uken oppsummert
  • 53K sykkel fordelt på 2 økter
  • 1 svømmeøkt, 1000m
På to hjul i svingene

Tålmodighet er en dyd

Publisert: 2013-05-22 - kl.: 21:30

Og jeg tror ikke jeg er spesielt tålmodig. Eller, i noen sammenhenger kan jeg være det. For eksempel når jeg sitter og avluser kode, så er jeg lugn som skjæra på tunet. Når det gjelder å vente på at disse belastningsskadene skal bli bedre er jeg ikke så avslappet.

Smertene i magen og hoften har vært litt diffuse i den forstand at det er vanskelig å helt konkret peke på nøyaktig hvor det er vondt. Og smerten har også flyttet på seg. De siste fem ukene har jeg derfor lært massevis av latinske navn på muskler; Piriformis, Adductor Mangus og Longus, Psoas, Gluteus Medius, Tractus…

I takt med at én muskel har blitt bedre, så har en annen muskel “boblet” opp til overflaten. Og fordi jeg ikke har klart å holde meg i ro, så har jeg vel ikke akkurat forkortet dette skadeavbrekket. Men skyr brent barn ilden? Nei, de lukter ille! (gammel dårlig vits). Nå i etterkant så kan jeg jo se at det nok ikke var kjempelurt å starte i Göteborgsvarvet, enda mindre lurt var det å fullføre det i sterk varme og med vond hofte! Det var jo på ingen måte verdt det!

Så nå er det bare å ta det rolig. Det blir ikke noe Fornebuløp, og det blir ikke noe hard trening før tidligst etter sommeren. Jeg håper jeg kan løpe Karlstad Stadslopp og St. Hansgaloppen, men da er ambisjonene kun å løpe et godt løp, ikke å perse. Sub 40 får jeg ta en annen gang.

Har jeg flaks nå så er denne siste lyskevondt’en borte om en ukes tid, og da kan jeg forsiktig begynne å løpe rolig igjen. Og trene styrke. Og tøye. Og svømme.

Tålmodighet er en dyd

Ting går ikke alltid på skinner

Publisert: 2013-05-20 - kl.: 13:00

Göteborgsvarvet gikk ikke akkurat som forventet i år. En ting var at det var varmt, klamt og stekende sol, men i tillegg murret hoften allerede før start. Så etter bare fire kilometer innså jeg at dette nok ble en sosial løpetur istedet for et løp og skrudde ned tempoet og ambisjonene tilsvarende. Det er jo på ingen måte verdens undergang, men det er jo litt irriterende.


Meg på oppløpet med luen i hånden. Bildet er lånt fra espenringom.no

I disse fem ukene som har gått siden Boston Maraton så har jeg vært hemmet av belastningsskaden jeg har i høyre hofte. Hoften har heldigvis blitt bedre, dels på grunn av hvile og dels på grunn av mye behandling, men er enda ikke helt i orden. De andre plagene, smertene i magen, er nesten helt borte. Jeg burde kanskje ha hvilt mer, men det er vanskelig å holde seg unna løpingen når det er så fine forhold ute som nå.

Strengt tatt burde jeg jo ikke klage. Jeg er frisk og rask ellers, og det eneste denne skaden gjør er at jeg ikke kan trene som jeg pleier. Men ting settes også litt i perspektiv. Fordi jeg ikke deltar på trening og løp så føler jeg meg litt “utenfor”. Det er det jo strengt tatt ingen grunn til, men sånn er det. I tillegg er det jo også surt å være skadet akkurat i den perioden det går mange løp og det er som finest å løpe ute!

Nei, jeg får slutte å syte. Tipper høstsesongen blir bra jeg!

Ting går ikke alltid på skinner

Mitt Sognsvannrundtmedsols nummer 50!

Publisert: 2013-05-15 - kl.: 20:50

Løping er en sosial idrett, og få andre steder er det så sosialt å løpe som på Sognvannrundtmedsols. Det arrangeres hver onsdag kl 18, fra april til oktober. I dag var det SRM #353, og jeg fullførte mitt løp nummer 50!

Som alltid var det flust av kjentfolk der. Frode, Vemund, Jeanette, Tim, Vegar, Espen, Claes, Hein, Eiksund, Trond Inge, Trond… og sikkert mange andre kjente som jeg ikke så. Og enda flere ukjente.

Enkelte hadde gått gått høyt ut og var tydelig på at her skulle det leveres! Selv så var jeg mest opptatt av å teste formen. Nå har jeg ikke løpt fort på snart 6 uker som følge av skader, så jeg var veldig spent. Og, hvis jeg ikke klarte å løpe fort en runde her, så ville det jo heller ikke være noen vits i å starte i Göteborgsvarvet på lørdag.

På grunn av trafikk-kaos på ring 3 så kom jeg sent opp og fikk ikke så god tid til å varme opp. Men så ble starten utsatt 10 minutter slik at flest mulig skulle rekke frem, så da fikk jeg varmet opp litt mer. Selve løpet gikk greit. Jeg la meg i ryggen på Bengt og lot ham styre farten. Jeg klarte å holde følge ca. 2,5K før jeg måtte slippe ham og kom inn 12 sekunder bak. Underveis kjente jeg ikke noe til lysk/hofte, så det var oppmuntrende!

Bildet over er et forsøk på selvportrett før løpet. Jeg vil nok heller anbefale å ta en titt på Espens SRM Bildespesial 15. mai. Han tok som vanlig mange fine bilder. Etter løpet ble det en runde nedjogg i rolig tempo. Da murret det litt øverst i låret. Nå blir det to dager hvile, og så tror jeg jammen det blir start i Varvet gitt!

Mitt Sognsvannrundtmedsols nummer 50!

Støtteapparatet mitt

Publisert: 2013-05-06 - kl.: 21:40

Det er mange forskjeller mellom mosjonister og toppidrettsutøvere. En av dem er nok støtteapparatet. Hvis en toppidrettsutøver blir skadet så har han eller hun mest sannsynlig god tilgang på kompetente ressurser som kan bistå med råd og behandling for å redusere omfanget av skaden, og ikke minst hjelpe til med å komme tilbake i trening og konkurranse.

Jeg har ikke noe digert støtteapparat, men stedet jeg jobber har en avtale med Svein Torp Klinikken. I praksis betyr det at vi har mulighet til massasje på jobb én gang i uken, og hvis det er behov, så har vi kort vei til å få hjelp på klinikken hvor de også har kiropraktor. For meg er det gull verdt å få knadd opp legger og hofte som ofte blir litt pakket hos meg.

I disse dager sliter jeg med at jeg har overbelastet hofte/lysk etter Boston Maraton . Stramme muskler i hofte/lysk/buk, og det at jeg er like tøyelig som et spett, har nok i sum vært det som gjorde at det tippet litt over nå. Det viser seg også at jeg har skjevt bekken (se bildet i toppen), noe som sikkert bidrar til at det strammer seg. Nå har støtteapparatet mitt fått ryddet plass i sine timeplaner til intensiv oppfølging av meg, så nå håper jeg å få knadd vekk og knekt opp alt som er vondt!

Når det er sagt, det aller viktigste støtteapparatet er selvfølgelig min kone! Ikke bare er hun ivrig reiseleder, support og fotograf, men hun lar meg også bruke det jeg har samvittighet til av tid og penger på å gjøre det jeg liker best, løping.

Støtteapparatet mitt

Gratiskilometer V

Publisert: 2013-05-01 - kl.: 16:15

På planen i dag sto Gratiskilometer V, en sosial løpetur fra Stryken til Hammeren. Det er nesten samme turen vi hadde 1. mai i fjor, men i år hadde vi med en kjentmann for å unngå å løpe feil. I fjor var vi en gjeng som endte opp med å løpe 7K på snø og i stedetfor langs grus.

Vel ombord på Gjøvikbanen kunne konduktøren fortelle at de egentlig ikke stoppet på Stryken lenger! Det var det visst slutt på 28. april. Men, siden enkelte av oss hadde fått kjøpt billett via NSB-app’en, og fordi vi var så mange så tok de en ekstra stopp for oss. Bra service av NSB!

Vel fremme på Stryken stasjon ramlet det ut 39 løpetryner og 3 hunder. Alle var topp motivert. Litt forskjellig påkledning i dag. Mike og jeg var de to eneste som var rutinerte nok til å stille i kort-kort. Resten hadde forskjellige varianter av langt, med og uten ull(!) under og en hel del hadde også hansker. Jeg tipper de ble gode og varme..

Med så mange løpere tok det ikke lang tid før gruppen hadde delt seg i en fortropp og en baktropp. Jeg la meg i baktroppen sammen med bl.a. Vemund, Espen, Tim, Thomas, Rune Kenneth og linselusene Marit og Therese. Praten gikk livlig. Som Therese sa, det er ingen som det er så lett å bli kjent med som løpere! Sosial gjeng med andre ord.

Etterhvert var det samling på Bjørnholt. Damen der ble litt stresset da det ramlet inn 39 stk som alle ville ha skoleboller. Tror vi tok henne litt på sengen der. Selv om Jard hadde sendt en epost i forkant og varslet så holdt visst ikke det. Man måtte ringe, mente hun. Skulle tro de var fornøyd med hver krone de hadde i omsetning, men tydligvis ikke. Jaja..

Det var vondt å komme i gang igjen de siste 8 kilometrene ned til Hammeren. For min egen del så stivnet jeg veldig i hofta på høyre side. Gødt fornøyd med at jeg hadde bilen stående der. Det var noen som løp ut til Brekke, andre løp over Ullevålseter til Sognsvann og en hel bøling stilte seg opp for å ta bussen ut fra Hammeren, blant annet Janicke.

Som vanlig var det veldig trivelig. Fint vær og fine folk. For min egen del er jeg fornøyd at kroppen fungerte såpass bra som den gjorde. Hadde bare moderate smerter i magen, og lysk/hofte ble ikke verre enn forventet.

Nå skal det bli godt å slappe av resten av denne 1. mai! Det ble ikke så mange bilder denne gangen. Jeg har nok svettet litt på linsen, for mange av bildene ble uklare. Pytt! Det blir helt sikkert bedre bilder på Gratiskilometer VI som er planlagt 26. mai. Følg Gratiskilometer på Facebook for fler detaljer.

Gratiskilometer V