100 dager til Chicago Maraton

Publisert: 2013-07-05 - kl.: 12:55

I dag begynner oppkjøringen til Chicago Maraton. Om 100 dager skal jeg passere målstreken, se på klokken og glise bredt fordi jeg klarte det på sub 3! Det er sesongens store mål.

Nå blir nok veien frem dit litt mer kronglete enn planlagt. Jeg er foreløpig ikke løpbar, så det blir alternativ trening med sykkel i noen uker til før jeg begynner å løpe igjen. Denne uken har jeg vært hos NIMI og fått et tilpasset styrkeprogram. Både legen og fysioterapeuten var optimistiske med tanke på Chicago, så da satser jeg på at de har rett.


Utdrag av styrkeprogrammet jeg skal følge. Får et nytt om to uker

Jeg har ikke laget en detaljert treningsplan enda, for den avhenger av hvor raskt jeg blir løpbar igjen, men den kommer! De neste tre ukene har jeg ferie, så da er det gode muligheter for trening. Jeg satser på å få til flere langturer med sykkelen, og så skal jeg også få padlet en del. I tillegg har jeg dette styrkeprogrammet fra NIMI som jeg skal gjennom nesten daglig.

Når jeg kan løpe igjen så skal det bare være korte turer i starten, og så skal jeg bruke tid på å øke lengde og intensitet. Jeg håper jeg kan være med på de vanlige fellestreningene med SK Vidar fra midten av august omtrent. Det blir nok noen konkurranser også, antagelig halvmaraton i Drammen 7. september og Oslo Maraton (halv) 21. september. Det blir helt sikkert en del SRM også.

Siste uke av august starter jeg på den sedvanlige høstrunden med hvite uker. Da er det fokus på kosthold, søvn, trening og resitusjon. Erfaringsmessig gir det meg det lille ekstra jeg trenger for å peppe meg opp til løpet som er 13. oktober.

Nu kör vi!

100 dager til Chicago Maraton

Oppturer og nedturer i juni

Publisert: 2013-07-02 - kl.: 16:55

Juni ble en måned med både oppturer og nedturer. Den største oppturen er at jeg kan sykle så mye jeg vil uten at jeg kjenner det nevneverdig i lysken. Det ble derfor hele 630K på sykkelen i juni.


Bildet har ingenting med teksten å gjøre, men det blir så stusselig uten.. :)

Den største nedturen var første løpetur på nesten seks uker. Det fungerte rett og slett ikke, og gjorde bare vondt. Jeg hadde jo håpet at såpass med hvile skulle gjøre susen, men dengang ei.

I dag har jeg vært hos NIMI og påbegynt utredning. Han jeg gikk til, en spesialist i fysikalsk medisin, har 30 års erfaring med denne typen skader. Heldigvis mener han at jeg skal kunne trene meg opp og bli bra igjen.

Han mente tilogmed at jeg skal klare å være i form til Chicago Maraton 13. oktober!

Etter at jeg har blitt ferdig utredet så kommer jeg til å få et sett med tilpassede øvelser som skal styrke kjernemuskulatur og ikke minst musklene i lysken som nå er overbelastet. Det er visst Adductor Longus som er synderen (den er ihvertfall en del av problemet).

Behandlingen jeg har fått så langt har hatt mer fokus på lindring fordi jeg har regnet med at dette vil “gå seg til” når jeg bare fikk hvilt. Det kan være at jeg burde gått til NIMI tidligere, det vil jo vise seg når jeg ser hvor effektiv denne behandlingen er. I så fall, bedre sent enn aldri!

I dag er det 103 dager igjen til Chicago. Der skal jeg løpe sub 3:00!

Oppturer og nedturer i juni

Første løpetur på lenge

Publisert: 2013-06-27 - kl.: 22:45

Etter nesten 6 uker løpefri var det i dag på tide å prøve seg igjen for å se hvordan hoften holdt. Planen var å løpe i lysløypen på Grønliåsen. Den er 3 kilometer lang, og så har den en ekstra sløyfe på to kilometer som er litt mer ulendt terreng, altså sti.

Dessverre gikk det ikke så bra som jeg hadde håpet. For det første løp jeg feil så jeg måtte snu og løpe tilbake samme vei. For det andre så ble hofta bare vondere og vondere. Selv om jeg er bedre så er jeg tydligvis ikke helt bra enda, og 7.5K ble rett og slett litt for langt.

Og for å toppe det hele så var jeg tydligvis et vandrende festmåltid for alle skogens mygg! Gjett om det kommer til å klø i morgen!

Første løpetur på lenge

Det er ikke mange som gidder å lese et sutrete blogginnlegg

Publisert: 2013-06-23 - kl.: 20:30

..så det skal jeg jammen ikke skrive. Når det er sagt, det er veldig kjipt ikke å være i form til å være med på Gratiskilometer VII, eller GK VI eller GK V. Heldigvis så kjenner jeg at jeg begynner å nærme meg løpbar form igjen, og hvis jeg har flaks så rekker jeg GK VIII (hvis ikke er jeg bankers til GK VIX!)

Denne uken har jeg syklet totalt 123K. Det er ikke det samme som å løpe, men jeg føler i det minste at formen ikke forsvinner helt. Det vil si, løpeformen er nok kjørt, men kondisen holder stand. Litt i hvertfall.

Som noen har fått med seg så bor jeg i kjelleren hos svigers om dagen. Det er fordi vi totalrenoverer leiligheten vår. Foruten nytt bad så oppgraderer vi også fargepaletten. Tidligere hadde vi et rom som bare ble omtalt som “gröna rummet”, hvis du ser bildet under så kan du bare gjette hva neste kallenavn blir..

Jeg er opptatt av farger. Jeg liker “rolige” farger, og jeg liker farger med litt attitude! Heldigvis så er jeg gift med en pen pike som liker det samme. Fargene vi har valgt til leiligheten er relativt rolige, men på noen rom så drar vi på litt. Det er viktig å ha et rom som “bråker” litt.

Men for å dra det tilbake til løping. Kommende uke så skal jeg løpe litt. Og jeg gleder meg!

Det er ikke mange som gidder å lese et sutrete blogginnlegg

Den fredrikshaldske kongevei

Publisert: 2013-06-16 - kl.: 23:50

I dag hadde jeg en fin tur langs den Fredrikshaldske kongevei. Frem til ca. 1870 var den datidens E18. I dag er den en salig blanding av sti og grusvei, og noen steder også asfaltert. Den er uansett fin å sykle på når man har en hybridsykkel (sikkert fin å spasere også, men det gjorde jeg altså ikke)

I går var jeg sjåfør for en gjeng som skulle løpe Karlstad Stadslopp. Siden jeg ikke var i form til å løpe selv, så ble jeg spurt om jeg kunne ta noen bilder for Kondis når jeg likevel var der. Jeg er jo ikke så veldig erfaren som fotograf, men mye er heldigvis gjort med bra utstyr. Jeg lånte kameraet til Turid, skummet gjennom bruksanvisningen og lot det stå til. Jeg er egentlig godt fornøyd med resultatet, og du kan jo se bildene i reportasjen på kondis.no.

Espen har også skrevet et blogginnlegg om løpet, og der kan du se flere av bildene jeg tok. Espen kom forøvrig på sjette plass i den innlagte spurtkonkurransen mot slutten av løpet! Og det var 4300 løpere med!

Det var gøy å fotografere, men ikke så gøy at jeg heller vil gjøre det enn å løpe. Jeg er heldigvis blitt enda en knepp bedre denne uken. Selv om jeg synes det er litt kjedelig så går det greit å sykle, og jeg blir heldigvis ikke så øm i baken lenger. Det vil nok ta enda noe tid før jeg er i gang med løpingen igjen, men jeg har bestemt meg for å ikke starte for tidlig. Det er bedre å ta det litt rolig og bli helt bra enn å gå på nok en smell.

Den fredrikshaldske kongevei

Min første uke som syklist

Publisert: 2013-06-09 - kl.: 20:25

Denne uken har jeg syklet 153K, og totalt siden jeg kjøpte sykkelen har det blitt 217K. I den perioden har jeg gjort meg en del erfaringer. Jeg har blant annet funnet ut at det er ganske mange sykkelstier både i Oslo, Akershus og Oppegård. Jeg har også funnet ut at de fleste er ganske dårlig skiltet. Den raskeste veien mellom to punkter er sjelden en sykkelsti, og hvis du glemmer at du har klikkpedaler så velter du!


Bildet er lånt fra espenringom.no og er tatt på SRM #356 som jeg bare så på.

Jeg la inn to hviledager på fredag og lørdag, men ellers har det blitt sykling daglig. Dagens tur gikk stort sett på asfalt ut mot Enebakk, så retning Ski før jeg rotet jeg inn på noen grusveier ved Langhus. Det aller meste av tiden hadde jeg null peiling på hvor jeg var, kun en vag formening om at det gikk i riktig retning. Ved Langhus kom jeg inn på det som sikkert er skiløyper om vinteren. Fine brede skogsveier som var lett å sykle. Godt jeg har en hybrid så jeg kan kjøre både på asfalt og grus.

Det har ikke vært så mye endring i belastningsskaden denne uken. Jeg tror ikke syklingen gjør ting verre, men det kan også være at det gjør at ting tar lenger tid. Jeg skal ha mer behandling til uken, så jeg satser på at det gjør susen.

Uken oppsummert
  • 153K sykkel fordelt på 8 økter
  • 1 svømmeøkt, 1000m
Min første uke som syklist

På to hjul i svingene

Publisert: 2013-06-02 - kl.: 14:30

Det tar tid å bli ordentlig løpbar etter dette skadetullet. For at formen ikke skal forfalle helt så har jeg anskaffet en sykkel. Det er nemlig ikke så belastende for lysken å tråkke på disse pedalene som det er å løpe.

Greit nok, fredag rett før lunch stilte jeg opp på Oslo Sportslager. I følge kjentfolk så er det stedet å kjøpe sykkel. Og det skal de ha, de har absolutt hyggelige og hjelpsomme. Og flinke til å selge!

Sykkelen de mente jeg trengte, en Everest Attitude 2012, var på tilbud. Men man trenger jo mye mer enn bare en sykkel! Tre kvartér senere hadde jeg fått sykkel, pedaler, skjermer, sko, shorts, jakke, hansker og hjelm. Til gjengjeld hadde de fått nok penger til å dekke utenlandsgjelden til ett middels stort u-land!


Hvordan i svarte helv… funker disse klikkpedal-greiene?

Første ordentlige tur ble unnagjort lørdag. Litt spent på hvordan dette med klikk-pedaler funket, og ikke minst hvordan man skulle få løs foten ved stans. Nå viste dette seg å ikke være så altfor vanskelig, men jeg betegner det fortsatt som flaks når skoen faktisk fester til pedalen. Turen ble på 35K i variert terreng og underlag. Og det beste av alt, kjente nesten ingenting i hverken hofte eller lysk!

I dag, søndag, kjente jeg helt tydelig i baken at jeg hadde syklet igår. Det ble en kort tur mellom regnbygene, stort sett stående. Jeg satser på at det blir bedre etterhvert.

Jeg har på ingen måte gitt opp løpingen, men i noen uker fremover vil det nå bli mest sykling før jeg igjen kan begynne å løpe. Jeg håper dette skal bidra til at jeg får en normal høstsesong uten skader.

Uken oppsummert
  • 53K sykkel fordelt på 2 økter
  • 1 svømmeøkt, 1000m
På to hjul i svingene

Tålmodighet er en dyd

Publisert: 2013-05-22 - kl.: 21:30

Og jeg tror ikke jeg er spesielt tålmodig. Eller, i noen sammenhenger kan jeg være det. For eksempel når jeg sitter og avluser kode, så er jeg lugn som skjæra på tunet. Når det gjelder å vente på at disse belastningsskadene skal bli bedre er jeg ikke så avslappet.

Smertene i magen og hoften har vært litt diffuse i den forstand at det er vanskelig å helt konkret peke på nøyaktig hvor det er vondt. Og smerten har også flyttet på seg. De siste fem ukene har jeg derfor lært massevis av latinske navn på muskler; Piriformis, Adductor Mangus og Longus, Psoas, Gluteus Medius, Tractus…

I takt med at én muskel har blitt bedre, så har en annen muskel “boblet” opp til overflaten. Og fordi jeg ikke har klart å holde meg i ro, så har jeg vel ikke akkurat forkortet dette skadeavbrekket. Men skyr brent barn ilden? Nei, de lukter ille! (gammel dårlig vits). Nå i etterkant så kan jeg jo se at det nok ikke var kjempelurt å starte i Göteborgsvarvet, enda mindre lurt var det å fullføre det i sterk varme og med vond hofte! Det var jo på ingen måte verdt det!

Så nå er det bare å ta det rolig. Det blir ikke noe Fornebuløp, og det blir ikke noe hard trening før tidligst etter sommeren. Jeg håper jeg kan løpe Karlstad Stadslopp og St. Hansgaloppen, men da er ambisjonene kun å løpe et godt løp, ikke å perse. Sub 40 får jeg ta en annen gang.

Har jeg flaks nå så er denne siste lyskevondt’en borte om en ukes tid, og da kan jeg forsiktig begynne å løpe rolig igjen. Og trene styrke. Og tøye. Og svømme.

Tålmodighet er en dyd

Ting går ikke alltid på skinner

Publisert: 2013-05-20 - kl.: 13:00

Göteborgsvarvet gikk ikke akkurat som forventet i år. En ting var at det var varmt, klamt og stekende sol, men i tillegg murret hoften allerede før start. Så etter bare fire kilometer innså jeg at dette nok ble en sosial løpetur istedet for et løp og skrudde ned tempoet og ambisjonene tilsvarende. Det er jo på ingen måte verdens undergang, men det er jo litt irriterende.


Meg på oppløpet med luen i hånden. Bildet er lånt fra espenringom.no

I disse fem ukene som har gått siden Boston Maraton så har jeg vært hemmet av belastningsskaden jeg har i høyre hofte. Hoften har heldigvis blitt bedre, dels på grunn av hvile og dels på grunn av mye behandling, men er enda ikke helt i orden. De andre plagene, smertene i magen, er nesten helt borte. Jeg burde kanskje ha hvilt mer, men det er vanskelig å holde seg unna løpingen når det er så fine forhold ute som nå.

Strengt tatt burde jeg jo ikke klage. Jeg er frisk og rask ellers, og det eneste denne skaden gjør er at jeg ikke kan trene som jeg pleier. Men ting settes også litt i perspektiv. Fordi jeg ikke deltar på trening og løp så føler jeg meg litt “utenfor”. Det er det jo strengt tatt ingen grunn til, men sånn er det. I tillegg er det jo også surt å være skadet akkurat i den perioden det går mange løp og det er som finest å løpe ute!

Nei, jeg får slutte å syte. Tipper høstsesongen blir bra jeg!

Ting går ikke alltid på skinner

Mitt Sognsvannrundtmedsols nummer 50!

Publisert: 2013-05-15 - kl.: 20:50

Løping er en sosial idrett, og få andre steder er det så sosialt å løpe som på Sognvannrundtmedsols. Det arrangeres hver onsdag kl 18, fra april til oktober. I dag var det SRM #353, og jeg fullførte mitt løp nummer 50!

Som alltid var det flust av kjentfolk der. Frode, Vemund, Jeanette, Tim, Vegar, Espen, Claes, Hein, Eiksund, Trond Inge, Trond… og sikkert mange andre kjente som jeg ikke så. Og enda flere ukjente.

Enkelte hadde gått gått høyt ut og var tydelig på at her skulle det leveres! Selv så var jeg mest opptatt av å teste formen. Nå har jeg ikke løpt fort på snart 6 uker som følge av skader, så jeg var veldig spent. Og, hvis jeg ikke klarte å løpe fort en runde her, så ville det jo heller ikke være noen vits i å starte i Göteborgsvarvet på lørdag.

På grunn av trafikk-kaos på ring 3 så kom jeg sent opp og fikk ikke så god tid til å varme opp. Men så ble starten utsatt 10 minutter slik at flest mulig skulle rekke frem, så da fikk jeg varmet opp litt mer. Selve løpet gikk greit. Jeg la meg i ryggen på Bengt og lot ham styre farten. Jeg klarte å holde følge ca. 2,5K før jeg måtte slippe ham og kom inn 12 sekunder bak. Underveis kjente jeg ikke noe til lysk/hofte, så det var oppmuntrende!

Bildet over er et forsøk på selvportrett før løpet. Jeg vil nok heller anbefale å ta en titt på Espens SRM Bildespesial 15. mai. Han tok som vanlig mange fine bilder. Etter løpet ble det en runde nedjogg i rolig tempo. Da murret det litt øverst i låret. Nå blir det to dager hvile, og så tror jeg jammen det blir start i Varvet gitt!

Mitt Sognsvannrundtmedsols nummer 50!